Norsk Gardsost ble stiftet i 1997 etter initiativ fra Pascale Baudonnel. Organisasjonen oppstod som et grasrotinitiativ for å få utnytte de mulighetene som lå i lokal foredling av melk fra gården. Den gang fantes det ingen regelverk spesielt tilpasset småskalaproduksjon, upasteurisert ost var ikke tillatt, og det fantes ingen leveringsplikt til meierisamvirket.
Det var på tide med endring. Allerede i organisasjonens første leveår ble et nytt regelverk for småskalaprodusenter sendt på høring, og på starten av 2000-tallet ble upasteurisert ost tillatt. Norsk Gardsost fikk også gjennomslag for et kompetansesenter på Sogn Jord- og Hagebruksskule, som senere skulle utdanne ystere i verdensklasse.
I dag har vi over 400 oster i Norge fra rundt 150 produsenter.
Landbruksmyndighetene, med landbruksminister Lars Sponheim i spissen, la til rette for økt produksjon av lokalmat på gårdene for å oppnå økt inntekt til bøndene. Det ble etablert et utviklingsprogram som tillot gårder å videreforedle produkter fra egen gård. Dette førte til økt produksjon av mat og drikke lokalt rundt omkring i landet.
I 1998 åpnet landets første autoriserte gårdsysteri - pioneren Gangstad gårdsysteri. Fire år senere ble Voll Ysteri på Jæren den aller første med godkjenning for upasteurisert osteproduksjon fra kumelk, mens Undredal Stølsysteri ble den første med tillatelse til å yste av upasteurisert geitemelk i 2003. Tingvollost, som tretten år senere skulle gå videre til å vinne selveste World Cheese Award 2016 med blåmuggosten Kraftkar, ble også etablert dette året.
Og tror du ikke at Norge, på hjemmebane to år senere, skulle bli verdensmestere nok en gang? Ikke nok med at den lagrede goudaosten «Fanaost» fra Ostegården vant i finalen – helfeit brun geitost fra Stordalen Gardsbruk kom på andreplass, og flere titalls norske oster ble premiert med supergull, gull, sølv og bronse.
Det har bokstavelig talt begynt å "koke" i ystekarene rundt omkring i hele Norge. Oster av alle slag produseres på gårder rundt omkring - fra tradisjonsoster fulle av proteiner til ulike typer brunoster fra både geit og ku, faste hvitoster og ferskoster som ricotta og mozzarella. I dag har vi over 400 oster i Norge fra rundt 150 produsenter.
Hemmeligheten bak det norske osteeventyret? Kunnskap, lagånd, godt håndverk og en av verdens reneste råvarer.
Stifterne av Norsk Gardsost har gjort en formidabel jobb med å argumentere hvorfor ystetradisjonen måtte bestå og videreføres. Organisasjonen har jobbet aktivt for å fremme mangfold gjennom å bygge kunnskap og dele erfaringer, og skapte en kultur hvor man ser hverandre som hjelp heller enn konkurrenter. Vi har også hentet hjem kunnskap fra andre europeiske håndverksystere gjennom bla. kompetansenettverket for tradisjonsoster, FACE.
Innovative småskalaprodusenter fremmer levende tradisjoner, sørger for lokale arbeidsplasser og tar vare på kulturlandskapet.
Organisasjonen jobber for å øke bevisstheten på hva norsk og lokalforedlet ost betyr for ivaretakelse av kulturlandskap og matkultur, verdiskapning og utnyttelse av norske ressurser. Vi har jobbet målrettet for å utvikle kvalitet, aktivt innhentet kunnskap fra europeiske ystetradisjoner og kombinert det med norsk melkekvalitet.
Norsk Gardsost har også gitt de norske ostene en mulighet til å vise seg fram, helt siden den første geitostfestivalen i 1999. I etterkant har det blitt gjennomført 12 arrangementer av samme sort - i dag kjent som NM i Ost. Norgesmesterskapet handler om løfte fram kvalitet og mangfold, og gir en anledning overfor forbruker å vise fram et fantastisk smaksunivers i verdensklasse.
I 2021 inkluderte NM i Ost også ost som ikke er laget på gårdsysterier. Det er fordi oster produsert på regionale meierier på norsk og lokal melk også er viktige tradisjonsbærere og viktige for ostemangfoldet. Arrangementet ble en stor suksess, med nesten 200 oster fra 56 ystere. Vinneren av årets ost ble Konrad fra Stavanger ysteri - en rødkittost ystet av dagsfersk økologisk melk, som deretter er modnet med stout og grottelagret i seks uker.
Ostens historie er mye eldre enn Norsk Gardsost. Men i løpet av vår historie har det skjedd enormt mye her til lands. Utviklingen og interessen for norsk ost er på vei rett opp. Faktisk såpass mye at Norge mangler både ystere og rådgivere til følge opp produsentene. Norsk Gardsost har sammen med flere samarbeidspartnere jobbet frem et nytt fagskoletilbud i håndverksysting - verdiskaping i melkeforedling. Fagskolen har base på Sogn Jord- og Hagebruksskule med oppstart høsten 2022. Ved endt fagskole, etter samlingsbasert studier i to år, får man tittelen ystetekniker.
Ostenæringa har utviklet seg enormt de siste 10 årene. Så hvor ser vi ostenorge om nye 10 år? Norsk Gardsost tror at flere ønsker å foredle melken de produserer på gården. Det dukker stadig opp flere ysterier og antall gårdsutsalg har økt betraktelig de siste årene. Forbrukere vil ha kortreist og norskprodusert mat, med god dyrevelferd som basis.
I år skal det feires at Norsk Gardsost har jobbet for norskprodusert og lokalt foredlet ostemangfold i 25 år.
Norge har utrolig god kvalitet på melken sin. Med god dyrevelferd, beite til dyra og kunnskapsrike ystere, vil etterspørselen etter norsk ost bare øke, også fra utlandet. Derfor blir det enda viktigere å fokusere på at prosessen med å produsere et ysteriprodukt av første klasse starter ute på jordet. Fôring av god beitekvalitet sørger for et smakfullt og bærekraftig produkt. Et mangfold av insekter og god jordhelse er grunnlaget for gode beiter.
Norsk Gardsost jobber for innovative småskalaprodusenter fordi de fremmer levende tradisjoner og viderefører og utvikler kulturarven vår. De fremmer unike smaksopplevelser fra unike gårder og støler, sørger for lokale arbeidsplasser og tar vare på kulturlandskapet.
I år skal det feires at Norsk Gardsost har jobbet for norskprodusert og lokalt foredlet ostemangfold i 25 år. Det gjør vi med jubileumsmiddag sammen med samarbeidspartnere og venner på Oscarsborg Festning. 100 deltakere fra ysterier, gårder, dagligvarehandelen og forvaltningen tar turen for å feire det norske osteeventyret!
