Med lansering av regjeringens klimaplan ble klimaet endelig satt på den politiske agendaen for alvor. Til tross for klimaplanens hensikt om å være i tråd med bærekraftmålene brukes klimagassutslipp ensidig som et mål på et klimavennlig jordbruk. For jordbruket blir intensjonsavtalen om utslippskutt mellom bøndene og staten lagt til grunn. Blir for stort ansvar lagt over på næringa selv? For til syvende og sist er det jo bonden selv som kjenner klimaendringene best på kroppen og som må ta ansvaret for hvordan egen jord skal forvaltes.
Å PRODUSERE MAT uten å slippe ut klimagasser er ikke mulig. I perioden 2021–2030 står jordbruket for tjue prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor eller nesten ni prosent av det totale utslippet i Norge, hovedsakelig i form av metan og lystgass. Halvparten av utslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, en tredjedel fra gjødselhåndtering og resten fra dyrket myr. Men dette gjelder bare utslippene som regnes med i jordbrukssektoren, mange av jordbrukets innsatsvarer bokføres i andre sektorer, som produksjon av kunstgjødsel, maskiner, bygninger, diesel og import av fôr og gjødsel fra utlandet. Lagring og utslipp av karbon i jorda er ikke tatt med i jordbrukets utslippsberegninger. Ved å fokusere på optimalisering av enkeltsektorer kan det hindre oss i å få et helhetlig bilde, i tillegg til at et ensidig fokus på utslippskutt kan bidra til at vi går glipp av de virkelig gode løsningene.
LANDBRUKSDRIFT PÅVIRKER klima og miljø på flere måter enn bare klimagassutslipp, og mange utfordringer er presserende å ta tak i. FNs naturpanels rapport om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og naturen rundt oss fastslår at helsetilstanden til økosystemer som vi og alle andre arter avhenger av forverrer seg raskere enn noen gang. Utarming av jorda har redusert produktiviteten til 23 prosent av klodens jordsmonn. Avrenning av gjødsel fra landbruket er en stor kilde til vannforurensing, det blir mindre av de naturlige biologiske prosessene i jorda og pollineringen påvirkes. Av totalt åtte millioner arter på jorda, står en million arter av plante- og dyreliv i fare for å dø ut.
Ved å fokusere på optimalisering av enkeltsektorer kan det hindre oss i å få et helhetlig bilde
At vi tar vare på naturen er avgjørende for vår eksistens og vår velferd, og er også hele grunnlaget for vår økonomi, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet. For å overleve er vi avhengig av et bærekraftig naturmangfold med et bærekraftig artsmangfold. Vi må ikke bare endre vår direkte påvirkning på naturen, fastslår rapporten, men vi må endre hele vårt syn på naturen. Vi må slutte å se oss selv som løsrevet fra den, naturen er ikke separert fra oss mennesker. Det er på tide med en holdningsendring i synet på hva som er et godt liv. Et meningsfylt liv kan ikke være synonymt med et stadig økende materielt forbruk. Det er også sentralt for en sosial rettferdighet i verden.
FOKUSERER VI bare på klimagassutslipp kan det gå på bekostning av god bruk av norske ressurser. Importert kraftfôr har oftere lavere klimagassutslipp enn grovfôr, utmarksbeite og norskprodusert kraftfôr, fordi avlingsnivåene i mange land er høyere og transportutslipp er en liten del av regnestykket. Dessuten har importert soya fra Brasil et problematisk klima- og miljøavtrykk. Beitedyr som en del av det norske landbruket sikrer mange goder, som økt selvforsyning, god ressursutnyttelse, økt biologisk mangfold, åpent landskap, karbonbinding, dyrevelferd og sysselsetting i distriktene. Men om beitedyra skal få den rollen de fortjener må industrikjøttproduksjonen vike og arealer som brukes til kraftfôr og eng brukes til å dyrke menneskemat. Vi må kutte drastisk i matsvinnet og vi må legge om kostholdet til å inneholde mindre kjøtt og mer norskproduserte planter og grønnsaker.
INTENSIVE JORDBRUKSMETODER har ført til en reduksjon i jordkarbon, men dette kan reverseres ved å ta i bruk nye og klimavennlige metoder for dyrking. Forskning viser at ganske små endringer i karbonlagring i jord kan ha betydelig innvirkning på CO2-innholdet i atmosfæren. FNs klimapanel har pekt på at å ta vare på og øke karbonlagrene er en av de sikreste måtene å motvirke ekstreme klimaendringer på. I klimaregnskapet tas ikke karbonbinding med, selv ikke klimaplanen omtaler det som en mulig løsning.
– LANDBRUKET BURDE absolutt ses på som en del av løsningen, ikke som en del av problemet, mener Eirik Kolsrud, daglig leder i Grønt Fagsenter Buskerud, som for tiden er aktuell med to prosjekter på jordhelse, humus og karbonfangst.
– Landbruket er i en særstilling gjennom at vi ved å spille på lag med fotosyntesen binder CO2 og produserer mat samtidig. CO2 blir omgjort til verdifullt materiale som gir bedre vilkår i jorda og for jordlivet. Fotosyntesen er en veldig viktig del av kretsløpet, det er forutsetningen for hele vår eksistens og landbruket er en betydelig del av dette kretsløpet, sier han.
Landbruket burde ses på som en del av løsningen, ikke en del av problemet
Når det gjelder metanutslippene, som ofte trekkes fram som en av hovedutfordringene med husdyrhold, synes han fokuset blir for snevert, og at dyra får for mye pepper.
– Husdyrholdet er med på å gi muligheter for et allsidig vekstskifte og et godt kretsløp på gårdene. Kretsløpsbasert landbruk og matproduksjon har mange fordeler. Husdyra bidrar for eksempel til å opprettholde svært viktige miljøverdier, som artsmangfold, og et åpent og variert kulturlandskap.
I REGJERINGENS KLIMAPLAN legges det tilsynelatende vekt på en landbrukspolitikk der klima og miljø, matforsyning, bærekraft, naturressursgrunnlaget og helse tas hensyn til. Men da må vi i så fall se på tilnærminger og løsninger som rommer svar på flere utfordringer samtidig. Flere rapporter har funnet fordeler ved økologisk jordbruk når det kommer til å ta hensyn til natur, jordfruktbarhet og vannkvalitet. Men hva med avlingsnivåer i økologisk kontra konvensjonelt jordbruk?
– De fleste undersøkelser konkluderer med at per arealenhet slippes det ut mindre klimagasser ved økologisk enn ved konvensjonelt landbruk, men per produsert enhet, enten det er et planteprodukt, melk eller kjøtt, er det ikke så stor forskjell, forteller Sissel Hansen, seniorforsker i Norsk Senter for økologisk landbruk (NORSØK), og utdyper;
– Faktisk fant vi i en undersøkelse at forskjellene var større innad i samme driftsform enn mellom driftsformene, sier hun. Hansen er opptatt av å dreie fokuset vekk fra avlingsnivå, og se utslipp av klimagasser i sammenheng med andre miljøeffekter av landbruket og matforsyningen i verden. Jordas yteevne på lang sikt og evne til å tåle tørke og regn er viktig. Hun utdyper:
– Jord med høyere innhold av organisk materiale binder mer karbon, får bedre jordstruktur og tåler tørke og mye regn bedre enn ei jord hvor innholdet av organisk materiale er redusert. Tiltak som fangvekster, grønngjødsel og vekstskifte med innslag av belgvekster og flerårige vekster er vanligere i økologisk åkerbruk enn konvensjonelt åkerbruk. Disse tiltakene bidrar til et høyere innhold av organisk materiale i jorda og et høyere innhold av karbon.
– Dessuten, kan Hansen fortelle, har jordkvaliteten også innvirkning på utslipp av klimagasser, spesielt utslipp av lystgass fra jord. Hvis jorda er tett/våt, det tilføres mye lett tilgjengelig næringsstoff, jorda er bar uten voksende planter og jorda er sur, da er grunnlaget for store utslipp av lystgass lagt. Er strukturen i jorda god med porer som transporterer luft og vann og voksende planter tar opp overskudd av næring og bedrer infiltrasjonen, da er sannsynligheten for frigjøring av lystgass liten.
Det regenerative landbruket slår mange fluer i en smekk!
DE FLESTE BØNDER ønsker nok å forvalte jorda på en måte så flere generasjoner kan nytte seg av den, samtidig som de må tjene til livets opphold. Flere bønder forteller om tiår med konvensjonell dyrking av korn og potet som har etterlatt dem med en utarmet jord. For flere har løsningen vært nettopp en mer helhetlig tilnærming med fokus på samspill med naturen og mål om et økosystem i balanse. Tilnærmingsmetoden er regenerativt landbruk som kan defineres på denne måten: Muliggjøre høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt.
VIBHODA HOLTEN, selvstendig rådgiver innen regenerativt jordbruk, og tidligere tilknyttet VitalAnalyse, framsnakker det regenerative landbruket:
– Det regenerative landbruket slår mange fluer i en smekk! Økt jordfruktbarhet, økt jordstruktur, økt vanninfiltrasjonsevne og redusert næringsstofftap, økt næringsstoffeffektivitet og ikke minst ei fruktbar jord. Ugressveksten blir mindre, avlingene gradvis større og produktene får trolig bedre kvalitet på sikt. Agronomisk fungerer det bedre for bonden og for klimaet, i tillegg får vi mat.
Holten har vært prosjektleder i VitalAnalyse de siste tre årene med prosjektet: «Regenerativt jordbruk – erfaringer fra fire referansegårder på Østlandet 2018–2020.» En av disse referansegårdene var Fossnes gård i Hvittingfoss i Viken.
DER BOR Tor Helge Brandsæter. Han har slengt seg på bølgen av interesserte i regenerativt landbruk. Gode erfaringer med denne metoden på et jordområde med betonghard, dårlig jord i Thailand ga ham et endret syn på landbruk også i Norge, og han innførte framgangsmåtene også på gården sin her hjemme. På Fossnes dyrker han økologiske kornsorter, som svedjerug, spelt og emmer, har ammeku og driver skogen.
– Det første jeg gjorde var å selge plogen slik at jeg ikke skulle bli fristet til å bruke den, forteller han. For å slippe jordbearbeiding, men samtidig ha et vekstskifte med korn og grønt plantedekke har han brukt metoden flatekompostering. Ved å ha grønne planter på jordet året rundt (gjennom grønngjødsling og underkultur med kornet) fanges CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen kontinuerlig, som bakterier og sopp igjen omdanner til stabile karbonforbindelser i jorda, forteller Brandsæter.
Andre metoder han har innført er fermentbehandlet gjødsel spredd i mindre doser, og et stort mangfold av planter i plantedekket. Dessuten har han skaffet seg ammekyr fordi husdyrgjødsel bidrar til en bredere mikrobiologi i jorda. For å utnytte denne ressursen enda bedre og for å hindre overbeiting skal han få dem inn i et helhetlig beiteplanleggingsprogram.
VED OPPSTARTEN av prosjektet i 2018 var jordstrukturen på Fossnes gård pakket, full av kveke, og i generelt dårlig forfatning.
– Nå ser vi helt klart en tydelig forbedring i jordstruktur og vanninfiltrasjon, forteller Holten. For to år siden stod det dammer med vann på jordet, det skjer ikke lenger. Det tyder på at vanninfiltrasjonen har økt som følge av de tiltakene vi har gjort for å regenerere jorda. Dessuten har vi målt en mer allsidig jordbiologi med mer sopp og et mer balansert sopp- og bakterieforhold som vi ønsker. Spesielt soppen er viktig for jordstrukturen, så den ønsker vi å få mer av i jorda.
Bare biologiske metoder er brukt for å få bukt med kveken; ingen kjemisk eller mekanisk behandling, Her er tankegangen bak at i stedet for å bekjempe ugraset, prøver en å finne ut hvorfor ugraset er der, og så prøve å erstatte den rollen ugraset har med riktige kulturtiltak.
I tillegg til en 50 prosent avlingsøkning av svedjerug på det ene jordet, merker Brandsæter en stor besparelse både når det gjelder tid og økonomi. Bare på drivstoff sparer bonden 20 prosent. Kraftfôr kjøper han ikke – dyra får isteden kornavrens fra mølla. Han bruker mest mulig av gårdens ressurser og kjøper inn veldig lite. Det ser Brandsæter på som bra både for klimaet og selvforsyninga.
– Tre år, som har vært prosjektets varighet, er ikke lang nok tid til å se ei økning i humusinnholdet i jorda, selv om vi ser noen indikasjoner. Det som i hvert fall er sikkert er at gårdsøkosystemet på Fossnes gård begynner å bli veldig robust, og det betyr at det blir mer resistent mot klimaendringer, avslutter Holten.
Prosjektet som Brandsæter deltar i har fått midler til tre nye år for å se hvordan jordfruktbarheten utvikler seg over tid.
SOM AGRONOM Trond Ivar Qvale sa det i et innlegg i Nationen (9.9.20): «I et fugleperspektiv er fotosyntesen den eneste virkelige verdiskapning, men den er avhengig av at de naturlige kretsløpene for vann og mineraler blir stimulert av livet over og under jordskorpa. Livet i jorda er grunnlaget for livet på jorda.»
