Alltid beredt

En ting er at utvalget i butikkhyllene i dag er sørgelig smalt, og at maten fort ender opp med å smake det samme året rundt. Verre er det at muligheten til å dyrke et mangfold av matplanter er drastisk redusert de siste hundre årene. For det første dyrkes det få arter. Av 30 000 mulige matplanter i verden, er det bare 200 arter som dyrkes i noen særlig grad, og skarve ni arter står for 2/3 av matproduksjonen. For det andre har mangfoldet av sorter gått drastisk ned. Vi har ikke gode tall for Norge, men på verdensbasis regner vi med at tre av fire sorter matplanter har forsvunnet. De ni artene det i dag dyrkes mest av i verden er ris, hvete, mais, soya, sukkerrør og -roe, oljepalme, kassava og potet.

GJENNOM TIDENE har bøndene valgt ut de plantene som har fungert best for deres forhold. På den måten ble det skapt et stort sortsmangfold blant matplantene. For eksempel kunne frøprodusenter i USA i 1903 tilby 544 sorter kål. Men moderne landbruk fungerer på en annen måte.

I 1983 var kun 28 kålsorter å finne i USAs nasjonale frøbibliotek, 95 prosent færre enn frøfirmaene hadde 80 år tidligere.

I det moderne landbruket skal hver plante gi så mye mat som mulig. I tillegg skal de være like og modne samtidig, slik at de lett kan høstes maskinelt og markedsføres som et gjenkjennelig produkt. Det har ført til en enorm ensretting. I 1983 var kun 28 kålsorter å finne i USAs nasjonale frøbibliotek, 95 prosent færre enn frøfirmaene hadde 80 år tidligere.

MATSIKKERHET ER evnen til å skaffe nok og trygg mat uansett hva som måtte skje, om det er avlingssvikt, importbegrensninger eller naturkatastrofer. Matsuverenitet er et folks eller lands rett til å bestemme over sitt eget landbruk, slik at det blir tilpasset deres økologiske, sosiale og økonomiske betingelser. Et viktig aspekt av matsikkerhet og matsuverenitet er selvforsyning. For at vi skal kunne dyrke den maten vi trenger, må vi ha sorter som fungerer her i landet. Ikke bare på Jæren, ikke bare i Vestfold, men i hele landet. De må tåle ulikt vær og klima, og dyrking uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det er der sortsmangfoldet kommer oss til unnsetning – se for deg frø med superheltkapper!

PÅ SAMME MÅTE som Wolverine og Wonder Woman har ulike egenskaper, har også ertene Aslaug og Ingrid hver sin spesialitet. Hver eneste sort har sin unike gensammensetning. Sammensetningen kan gjøre sorten egnet til å vokse i et spesielt jordsmonn eller klima, gi den resistens mot en spesielt plagsom plantesykdom, tidlig modning, eller rett og slett utrolig god smak. Mangfoldet av sorter og arter er viktig i møte med klimaendringer og for å kunne dyrke over hele landet. Per i dag dyrkes over 90 prosent av grønnsakene i Norge med frø fra utlandet. Det er nesten bare kålrot og nepe vi har egen frøproduksjon av. Det gjør oss sårbare. Jasper Kroon, som driver Solhatt økologisk hagebruk, forteller at det allerede har blitt vanskelig å få tak i enkelte frø. Dårlig avling på grunn av ekstremvær, kombinert med høy etterspørsel i hjemmemarkedet, gjør at europeiske frøfirmaer har lite til overs til oss. Det er ikke krise i år, men med tanke på både matsikkerhet og matsuverenitet, bør egen frøproduksjon være en del av planen.

Mangfoldet av sorter og arter er viktig i møte med klimaendringer og for å kunne dyrke over hele landet.

ULIKE AKTØRER jobber på hver sin måte med å bevare og utvikle arts- og sortsmangfoldet i Norge. Graminor driver sortsutvikling innen frukt og bær, potet, korn og engvekster, men jobber ikke lenger med grønnsaker. Deres grønnsaksavdeling ble lagt ned tidlig på 2000-tallet.

– Graminor bør begynne å jobbe med grønnsaker igjen, mener Andrew McMillion i frøsamlerorganisasjonen KVANN. KVANN har over 800 medlemmer over hele landet, og jobber med bevaring av plantemangfold. Deres mål er å bevare størst mulig variasjon. Noen av medlemmene, som McMillion, jobber også med sortsutvikling. Men som både McMillion i KVANN og Kroon i Solhatt kan skrive under på, krever sortsutvikling både tid og ressurser, og er slett ikke uten risiko.

– Vi dyrker frø til omtrent 40 sorter her i Norge, sier Kroon. – Men vi har lite ressurser til å drive sortsutvikling. Vi har imidlertid overtatt sortsvedlikehold på en håndfull sorter fra Graminor. For at en sort skal beholde egenskapene, må man hele tiden ta frø fra de beste og mest sortstypiske plantene. Både Solhatt og KVANN bruker genbanker og frønettverk rundt om i verden til å få tak i nye sorter.

HVIS KROON KUNNE velge, ville han blant annet utviklet tørkebønner som rekker å modne her i landet. Vi trenger jo å produsere og spise mer planteprotein. Heldigvis pleier superhelter å dukke opp akkurat når det er bruk for dem, og det har også skjedd her. Via genbanker i andre land, er den norske bønnen Norwegian Brown, som utvandrere i sin tid tok med seg til Amerika, tilbake i landet og klar til å gjøre jobben. Den blir et tilskudd til lettlagrede, proteinrike grønnsaker som kan produseres i Norge. McMillion jobber blant annet med å utvikle sorter av amarant som kan dyrkes i Norge, en annen svært næringsrik plante.

Kroon minner om at økologisk landbruk som dyrkingsmetode krever frø som er med på notene. – Økologisk frøproduksjon gjør at plantene kan gi godt utbytte også uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, sier han. Frøene som både Solhatt og KVANN jobber med er i tillegg av åpenpollinerte sorter, slik at det er mulig å ta egne frø av dem. Mange av de nye sortene som utvikles er F1-hybrider, som gir godt utbytte og ensartede planter første år, men året etter kan det bli hva som helst. Slike sorter krever at man kjøper nye frø hvert år.

Slike sorter krever at man kjøper nye frø hvert år.

NOEN GANGER kommer selv superhelter til kort. For eksempel kan en sykdom eller skadegjører slå ut sortene vi er vant med å bruke. Det skjedde blant annet da det oppstod hungersnød i Irland i 1845-49 på grunn av tørråte på potet. I nyere tid har vi sett det med sukkerroer, banan og ris. Sykdommen rhizomania har rammet sukkerroer hardt, og er forårsaket av et virus. Da er det bra at de gamle sortene kan oppdateres med nye egenskaper. For eksempel er sukkerbetens ville, danske slektning, strandbeten resistent mot rhizomania. Dermed er det mulig å krysse fram en resistent sukkerbetesort.

FOR AT DE VILLE genene skal være tilgjengelige, er det viktig at vi tar vare på intakte naturområder der kulturplantenes ville slektninger lever. I Norge skal det opprettes et bevaringsområde for ville slektninger i Færder nasjonalpark, det første av sin sort.

– Sortsutvikling bare for norske forhold er ikke lønnsomt, til det er markedet for lite, sier Kroon. Allikevel vil bedre tilpassede sorter gjøre det mulig å produsere grønnsaker på steder det er vanskelig i dag. McMillion mener det er en myte at Norge ikke er egnet til grønnsaksproduksjon. – Det er god temperatur, passe fuktighet, og mye god jord. I et varmere klima vil mange av områdene lenger sør i Europa ikke lenger være så godt egnet. Da tror jeg mye av grønnsaksproduksjonen vil flyttes lenger nord, sier McMillion.

En av utfordringene da, vil være våre lange sommernetter, som får mange planter til å gå i blomst. Sorter som tåler lange dager og lyse netter, er også på Kroons ønskeliste. Begge ser også kunnskap om det å ta frø, vedlikeholde og utvikle sorter som en flaskehals for videre arbeid. Sortsutvikling er viktig, men tid- og ressurskrevende. Hvis vi kan ta vare på det mangfoldet vi allerede har, er vi allerede et langt stykke på vei.