Annerledesåret 2020 er året for både en fagfornyelse i skolen og for Covid-19. Begge taler til fordel for skolehager, dog av helt forskjellige grunner. Av smittevernhensyn oppfordres lærere til å bruke uteområdene som klasserom. Og med overordnede temaer som bærekraftig utvikling, livsmestring og folkehelse trer fagfornyelsen i kraft i høst. Her står det at «skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet». Det lyser skolehager lang vei.
Signalene fra øverste hold blir tatt på alvor av rektor Tone Anett Dahlsrud ved Nordby Skole i Ås, som er en av ti skoler som er valgt ut til Økologisk Norge sitt skolehageprosjekt. Et ettertraktet prosjekt, ledet av gartner og rådgiver Markus Brun Hustad. Han får god hjelp fra prosjektmedarbeider Annikken Jøssund og skolehageentusiastene Linda Jolly og Marianne Leisner, som alle har uunnværlig kompetanse å bidra med.
TIL SAMMEN ER det 4000 grunnskoleelever av totalt over 600 000 som nå får tilgang på en skolehage. Økologisk Norge stiller med kurs, kunnskap og hager, mens skolene stiller med tid og ressurser.
– Tiden vi lever i gjør at praktisk kunnskap om bærekraft er viktig for alle. En skolehage er en fantastisk læringsarena her, sier Tone Anett. – De nye læreplanene vektlegger dessuten tverrfaglighet og erfaringsbasert læring, og dette krever nye undervisningsformer, sier hun. Eller «learning by doing», som filosof John Downey så fint sa.
De nye læreplanene vektlegger tverrfaglighet og erfaringsbasert læring, og dette krever nye undervisningsformer.
Hun har utnevnt lærer Silje Juliussen til prosjektleder for skolens hage. Silje brenner for en praktisk tilnærming til fag, og skolehagen er nettopp et sted for håndfaste og konkrete opplevelser.
– Du ser nytteverdien av det du gjør nesten med en gang. Det er motiverende når du kan omsette teori i praksis. Det gir en større forståelse og mestringsfølelse, sier hun begeistret.
Prosjektmedarbeider Annikken har sett dette mang en gang gjennom sitt virke; – Musikk og matte i skolehagen? Ja visst, i skolehagen er det undervisningspotensiale i alle fag, forteller hun. – Ta for eksempel en potet. Her kan du lære om hvor poteten kommer fra, hvilken rolle poteten har hatt opp gjennom tiden. Du kan også bruke poteten til å lære gangetabellen, tegne blomstene og lære de naturfaglige aspektene av en rotknoll, bare for å nevne noe.
I FJOR FABLET Silje og Tone Anett om høner i skolegården. Ikke lenge etter meldte de seg på et kjapt fulltegnet skolehagekurs ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås, der Linda Jolly er blant kursholderne. Silje deltar sammen med seks andre ansatte fra Nordby Skole. De var allerede i en god prosess da Økologisk Norge lette etter aktuelle kandidater i Viken og Oslo for sitt prosjekt. – Klart vi søkte om å bli med her. Vi manglet midler selv, så uten hjelpen fra Økologisk Norge hadde vi ikke fått til skolehagen, sier Silje. Hun har akkurat lesset inn hageredskaper og sekker med jord i bilen og er på vei tilbake til skolen for å delta på et videomøte med de andre deltakerne i skolehageprosjektet.
Det er motiverende når du kan omsette teori i praksis. Det gir en større forståelse og mestringsfølelse.
Økologisk Norge fikk inn hele femti søknader. Skolene som ble valgt ut skiller seg fra hverandre på mange måter. – Det er viktig å få erfaring med bredden av hva en skolehage kan være, sier Markus. – Noen skoler har kun tilgang på asfalt mens andre har grønne store utearealer, noen har mange elever mens andre er grendeskoler, sier han.
Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB ut 2020, og skal blant annet resultere i ti hager, ett skolehageseminar, praktiske lærevideoer og en håndbok rettet mot skoler om hvordan de kan lage sin egen hage. Innholdet i håndboken vil basere seg på erfaringer fra de utvalgte skolene.
SKOLEHAGER ER IKKE et nytt fenomen. De har eksistert i Europa siden 1811, mens ideen om slike hager dukket opp så tidlig som på 1600-tallet. Filosofer som John Amos Comenius og Jean-Jacques Rousseau mente at det var viktig å bruke naturen i undervisningen for å være nær det man skulle lære. Andre viktige tenkere og pedagoger, deriblant Rudolf Steiner, Maria Montessori og John Downey tråkket opp stien videre.
Den første skolehagen i Norge ble etablert på Hitra i 1899. I begynnelsen var skolehagene basert på engasjement fra ildsjeler, blant annet «skolehagens mor», Marie Jørstad, som i en alder av 73 år engasjerte seg i skolehageetableringer i Oslo.
En skolehage bidrar til at elevene lettere forstår hvordan matproduksjon henger sammen med bærekraftighet og miljø.
I første halvdel av 1900-tallet fikk skolehagene en oppblomstring. Etter lang tid med lobbyvirksomhet fra Norsk Skolehageforbund, etablert i 1911, sa myndighetene i 1929 at alle barn skulle få tilgang til skolehage og at dette ble en obligatorisk del av lærerutdannelsen. Politikerne så nytten av å lære å dyrke mat. I over seksti år var landets elever i sving med å så, plante og høste. På 1980-tallet førte økonomiske nedgangstider til nedprioritering av skolehagedriften.
– Norges Skolehagelag ble avviklet omtrent samtidig, og da var det ingen som talte saken lenger. Ikke før i 2015, da organisasjonen ble reetablert. I mellomtiden var det kun opp til ildsjeler å holde liv i skolehagene, og de fleste forsvant, forteller Annikken, som selv har vært medlem av Norges Skolehagelag.
I 1997 ga et nytt kunnskapsløfte i grunnskolen håp for et oppsving. Det viste seg å være kortvarig og utviklingen gikk trått. De siste årene har interessen for ren, kortreist og egendyrket mat imidlertid blitt stor. Er tiden for skolehager moden nå? Økologisk Norge og Nordby Skole er sikre i sin sak: – Ja, tiden er overmoden!
KLIMAKRISEN TRUMFER koronapandemien i sin alvorlighetsgrad. Rekordraske forandringer og ekstremvær gjør at barn og unge skolestreiker sammen med Greta Thunberg. De protesterer mot utvidete oljelisenser, tomme løfter og makthavernes handlingslammelse. Protestene har nå fått emneknagger istedenfor tusjede plakater. Generasjon miljøverner baner seg vei.
Vi manglet midler selv, så uten hjelpen fra Økologisk Norge hadde vi ikke fått til skolehagen.
Det handler i bunn og grunn om bærekraftig utvikling, et begrep definert av verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1984. Definisjonen lyder slik: «Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger mulighetene for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov». Prosjektlederne mener at skolehager kan gi begrepet et konkret innhold.
– En skolehage bidrar til at elevene lettere forstår hvordan matproduksjon henger sammen med bærekraftighet og miljø, sier Tone Anett. Hun har forskningen i ryggen. Studier fra blant annet inspirasjonsprosjektet «Haver til Maver» fra Danmark viser til at barn med tilgang på en skolehage får bedre resultater, både faglig og personlig, enn barn uten skolehage. Blant annet øker forståelsen for sammenhenger i naturen, og barna blir flinkere til å samarbeide og kommunisere med hverandre. Andre studier viser at elevene som har tilgang på en skolehage spiser mer frukt og grønt og er mer fysisk aktive.
– Å FØLGE PROSESSEN fra jord til bord gir barn mulighet til å forstå at bærekraft handler om å ikke ta ut mer enn man klarer å tilføre i den andre enden. Det handler om å forstå den hårfine balansen i økosystemet, der alle elementer har en funksjon. Dette prinsippet kan igjen overføres til alt annet vi foretar oss, sier Silje.
Markus nikker istemmende: – Det er et sentralt prinsipp i økologisk tankegang, som er viktig i dette prosjektet. Det er jo ikke så gøy å jukse seg til gulrøttene ved bruk av kunstgjødsel. Da forsvinner en del av læringsmulighetene for barna, sier han. – Kompostering viser kretsløpet på en annen måte enn kunstgjødsel og sprøyting. Barna lærer hvordan ting henger sammen: Oppbygging og nedbryting, hvordan vi kan mate jorda, hvordan planterøttene finner næringsstoffene i jorda, som de bruker til å vokse seg store og sterke. Fotosyntesen blir mer enn en formel.
Det handler om å forstå den hårfine balansen i økosystemet, der alle elementer har en funksjon. Dette prinsippet kan igjen overføres til alt annet vi foretar oss.
– Gjennom skolehager kan elever oppleve med alle sanser at vi er en del av naturens kretsløp. Det gjør at du blir glad i naturen og vil ta vare på den, i tillegg får du en større respekt for maten i seg selv. Det burde jo være allmennkunnskap, noe det paradoksalt nok ikke er, mener Annikken.
I EN TID DER erter kommer fra frysedisken og melken fra kjøleskapet er både kunnskap og respekt sårt trengt. – Sett i lys av koronatiden merker vi ekstra godt hvor sårbare vi er i det globaliserte verdenssamfunnet. Det er utrolig lite som skal til for at vi mister tilgang på varer som vi har gjort oss avhengig av, som importmat og innsatsmidler i landbruket. Vi er hjelpeløse når verdensmaskineriet stopper opp, sier Silje bekymret.
Nordby Skole har åpnet dørene igjen etter seks uker med digital undervisning. Dyrkeprosessen har ligget brakk i en god måned, og den planlagte foreldredugnaden har heller ikke blitt noe av. Nå har Tone Anett, Silje og resten av staben tatt spaden i egne hender. De involverer elever og lokalsamfunnet, fletter inn fag som historie og planter ut for harde livet.
– Vi er opptatt av at skolehagen skal bli et område som elevene kan bruke i både lek og læring. Vi er i ferd med å bygge opp en grønn oase med jordskokker, poteter, urter, gamle nyttevekster og medisinplanter. De neste ukene skal vi også bygge insekthotell, og plante blomster som bier og humler liker godt, sier Silje.
– Vi må kaste oss rundt for å finne alternativer til det vi hadde planlagt i utgangspunktet, sier hun. Det har de imidlertid blitt godt vant med. I år har plan A sviktet for de fleste, og folk er nødt til å ty til plan B og C.
Det gjelder også for prosjektets fanebærere. Sammen med Linda og Marianne hadde Markus og Annikken planlagt skolebesøk, kurs, møter og oppfølgingskurs. Så gjorde koronaviruset sin entre. Markus og Annikken har jobbet hardt i kulissene den siste tiden, og arrangerer nå livestreamkurs på Facebook. Med skolehager som spesialkompetanse og en god dose engasjement logger kursholderne Linda og Marianne seg på hver uke frem mot sommeren, og deler av sin kunnskap til alle som vil lytte og lære. Hvis det blir en suksess, fortsetter de sendingene med jevne mellomrom, helt til vi kan klemme istedenfor å si «klem».
