Med koronavåren 2020 kom også trangen til å dyrke selv, og salget av frø og settepoteter gikk varmt rundt om i hele landet. Det er godt nytt, mener professor ved NMBU, Trine Hvoslef-Eide, som har jobbet med urbant landbruk siden tidlig på 2010-tallet.
– Å dyrke egne grønnsaker, frukt og bær har en dobbel helsebringende effekt. Råvarene er sunne og bidrar til god fysisk helse, mens selve dyrkingen gjør godt for hode og kropp, sier hun.
I motsetning til det tradisjonelle landbruket, er ikke produksjon nødvendigvis hovedmålet med urban dyrking. – For mange handler det om å dyrke det gode livet, sa mat- og landbruksminister Olaug Bollestad i fjor. En meta-analyse om helse og hagebruk konkluderer med at dyrking gir økt livstilfredshet, handlekraft og fellesskapsfølelse.
Å dyrke egne grønnsaker, frukt og bær har en dobbel helsebringende effekt.
Jevnlig kontakt med naturen skal dessuten ha en dyp og langvarig positiv effekt på alt fra sinne, depresjon og angstlidelser til fødselsvekt og diabetes. Annen forskning har vist at dobbelt så mange utvikler schizofreni uten tilgang på nære, grønne omgivelser.
ALT DETTE GJØR at stadig flere anerkjenner bynær natur som en preventiv og kostnadseffektiv medisin. Vi har gått fra å snakke om geriljadyrking, plante-ekvivalenten til tagging, til å gi urbane landbruksprosjekter egne poster i kommunebudsjettene. I løpet av 2021 får vi også en nasjonal strategi på temaet.
Dette har Nasjonalt senter for urbant landbruk jobbet for lenge, Hvoslef-Eide inkludert. – Både Bergen, Trondheim og Oslo har allerede egne strategier, og flere byer og kommuner kommer etter, forteller hun. – Vi trenger en nasjonal strategi som kan gjenspeile alt det gode som skjer rundt om i landet.
Også næringslivet ser ut til å fatte interesse. Norges første Bybonde, Andreas Capjon, dyrker nå grønnsaker til markedspris på landets første kommersielle takhage, GrowHUB i Oslo. 14 etasjer over Jernbanetorget forsyner han The Hubs restaurant med egne råvarer. Det grønne dekket bidrar til å regulere overvann, én av de mange fordelene med grønnere byer.
– Planter binder støv, øker fordamping, produserer oksygen og holder på vann, forklarer Hvoslef-Eide. Byplanleggere kan derfor rense lufta, redusere støy, motvirke flom og regulere ekstreme temperaturer, ved hjelp av grønne tak og vegger. Dette kan bli viktig ettersom klimaendringer gir mer ekstremvær med mer styrtregn, påpeker hun. – Jeg håper at det urbane landbruket blir en del av flere samfunnssektorer, og at det knyttes opp mot FNs bærekraftsmål, fortsetter hun.
Byplanleggere kan rense lufta, redusere støy, motvirke flom og regulere ekstreme temperaturer ved hjelp av grønne tak og vegger.
PÅ GRØNLAND prøver ungdommene i Oslo Living Lab å omdanne avfall til nye produkter med verdi, for eksempel kompost. «Nå skjønner jeg hva bærekraftig utvikling er, for nå har jeg et forhold til det», sa en av ungdommene til Helene Gallis, grunnleggeren av Nabolagshager, som har utviklet og driver prosjektet. – Denne jenta hadde pugga bærekraftig utvikling på skolen i 13 år, men aldri helt visst hva det var. Det hadde aldri betydd noe for henne, forklarer Gallis.
Hun mener det urbane landbruket blir viktig for å kunne møte ambisjonene om grønne arbeidsplasser i fremtiden. – Da må alle jobber være grønne! Likevel snakker regjeringen, bransjene og miljøbevegelsen hovedsakelig om en godt voksen mann med teknisk jobb som krever universitetsutdannelse, fortsetter hun. – I Norge har vi 66,6 prosent uten høyere utdanning. Hva skal de gjøre?
Dette er ingen «liksomjobb», det er ekte, praktisk arbeid med naturen og matproduksjon, som gir reell forståelse og nytte.
«Olaug, her har jeg funnet en ting jeg kan. Jeg kan dyrke!» sa en av gartnerne til Bollestad da hun besøkte Bygdø Kongsgård i fjor høst. Hagen og veksthuset på Kongsgården driftes i dag av 25 personer i arbeidstrening gjennom Unikum. – Dette er ingen «liksomjobb», det er ekte, praktisk arbeid med naturen og matproduksjon, som gir reell forståelse og nytte, sa Camilla Storm, gartner og opplæringsansvarlig i Unikum, i forbindelse med besøket.
REKRUTTERING VAR en av de opprinnelige driverne bak urbant landbruk i Norge og Bondelaget er involvert i flere store byer. Mat- og landbruksministeren mener at det tradisjonelle landbruket ikke burde skilles fra det urbane, noe Hvoslef-Eide sier seg enig i. – Det hører sammen som hånd i hanske. Her finnes det store muligheter for gjensidig nytte og læring, sier hun. Det urbane landbruket synliggjør tradisjonelt landbruk for byens befolkning. En dypere forståelse for matproduksjonen bidrar til å korte ned en stadig økende avstand mellom produsent og forbruker.
«Hvorfor putter dere gulrøttene i jorda? Hva er vitsen med å ha dem der?» spurte en liten gutt da Bollestad besøkte Norges største skolehage, Geitmyra, i fjor. Han hadde aldri sett noe annet enn gulrøtter i en pose på butikken. For mat- og landbruksministeren var det en tydelig beskjed om hvor viktig det urbane landbruket er, og hvilken formidabel jobb vi har foran oss.
