Livekleveland Foto Dyrevernalliansen
Det var veterinær hun skulle bli, men så ble Live Kleveland kjent med forholdene på pelsdyrfarmene, og valgte juss isteden.
Intervjuer

Dyrenes advokat

Alle trodde Live Kleveland skulle bli veterinær, men i dag står juristen i bresjen for det omdiskuterte Dyrevernmerket.

MED DET NYLANSERTE Dyrevernmerket ønsker Live Kleveland (45) og Dyrevernalliansen å gjøre forbrukerne sikre på at produksjonsdyr har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. I 2017 startet de arbeidet, og har blant annet fått med seg Rema 1000 på laget. Målet er å skape et marked for mat fra dyr med bedre livskvalitet enn de offentlige minimumskravene. Men selv om mange applauderer merket, og mener det var på høy tid med en egen merkeordning for dyrevelferd i Norge, så kommer det kritikk fra mange hold; bondeorganisasjoner, økomiljøet, veganere og andre dyrevernere har hver sine innvendinger mot den nye merkeordningen. Denne kritikken tar kommunikasjonslederen i Dyrevernalliansen med knusende ro. For dem handler det om å bedre forholdene for de dyrene som lever i industrien per i dag. Det var nettopp dyrene som er i kommersiell utnyttelse i landbruket som var bakgrunnen for at Live og kollega Anton Krag etablerte Dyrevernalliansen i 2001.
– Dette er dyrene de færreste har noe følelsesmessig forhold til, sier hun.

Alle må lære å krabbe før de kan gå, og vi kan ikke kreve av verken privatpersoner eller selskaper at de skal løpe som en gepard fra første dag!

FOR LIVE begynte interessen for dyr tidlig i barndommen, og det var egentlig veterinæryrket som lå i kortene. Hun vokste opp med katt, gikk tur med naboenes hunder, fôret ville piggsvin og fugler og tilbrakte fritiden i stallen til rideskolen. På familiens småbruk i Romsdal lærte hun å håndmelke og lokke på kyrne. Men så fikk venninnen, som også skulle bli veterinær, praksis på en pelsdyrfarm. Da Live ble med, skjønte hun at hun ikke kunne bli veterinær.
– Jeg tenkte at de dyra der, de trenger ikke lege – de trenger en advokat!, forteller Live.
Dermed ble det jusstudier og arbeid for blant annet Amnesty International på Live. Etter et års tid som frivillig fikk hun fast jobb i Dyrebeskyttelsen, før hun i 2001 startet Dyrevernalliansen sammen med Krag, som hadde vært med på å starte NOAH.

– De dyra der, de trenger ikke lege – de trenger en advokat, tenkte Live da hun valgte jussen.

HELT SIDEN BEGYNNELSEN var målet å lage en organisasjon med lønnede ansatte.
– Ikke til forkleinelse for alle som jobber frivillig, for de gjør en fantastisk innsats. Samtidig trengs det noen som kan møte på Stortinget og i Mattilsynet midt i arbeidstiden. Noen som har like mye ekspertise om dyrene som næringen har, sier hun alvorlig.
– Se på miljøbevegelsen og bistandsbevegelsen. Det er også veldig viktige saker og folk tar ut lønn. Det må de for å kunne bruke all tiden sin og sitt profesjonelle liv på det.
Dyrevernalliansen er opptatt av å jobbe med myndighetene, og har brukt store ressurser på å få frem dyrevernsaken i politikken. Men det holder heller ikke, mener hun; – Vi må også jobbe med næringslivet, og det er det mange som kritiserer oss for. For da må man svelge noen kameler, fortsetter Live.
Hun mener at det er helt nødvendig at noen inngår et samarbeid med store næringslivsaktører for å hjelpe dem i riktig retning.
– Når mange selskaper vil på rett kurs, hvorfor skal vi ikke hjelpe dem med det?Dyrevernalliansen har en liste med over 600 selskaper på det norske markedet som på en eller annen måte tar dyreetiske hensyn innenfor kosmetikk, klær og mat. De ber ingen om å slutte med alt salg av animalske produkter. De ber dem om å begynne der det monner; med det verste.

Vi må også jobbe med næringslivet, og det er det mange som kritiserer oss for. For da må man svelge noen kameler.

– ALLE MÅ LÆRE Å KRABBE før de kan gå, og vi kan ikke kreve av verken privatpersoner eller selskaper at de skal løpe som en gepard fra første dag!, ler Live. Vi ser det for oss. Så snart du klarer å motivere et firma til å gjøre noen endringer, vil konkurrentene bli interessert, mener hun. Effekten sprer seg over landegrenser.
– Det er nok av tilfeller der man må bruke pisk, og jeg tror vi trenger en kombinasjon. Og hvorfor ikke bruke honning når vi kan? Du kommer som oftest lenger med det. Det ferske Dyrevernmerket har foreløpig to sett kriterier; et for kylling og et for storfe i kombinert melke- og kjøttproduksjon. Fordi storfe er det husdyret flest bønder holder, mens kyllingene desperat trenger hjelp. Nå jobber alliansen for å lage kriterier for flere dyreslag.
– Hensikten er at forbrukeren skal få mulighet til å ta et bevisst valg, og være sikker på å få mat fra dyr som har hatt mer plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Det er også en mulighet for bonden til å ta ut en merpris for dyrevelferd, siden de fleste dyreverntiltak koster, forklarer kommunikasjonslederen.

DET ER OGSÅ HER et av ankepunktene mot Dyrevernmerket kommer inn; at ordningen er for kostbar for de små, idealistiske produsentene. De må betale for at en inspektør fra et uavhengig sertifiseringsorgan skal komme på besøk, en administrasjonsavgift samt en promille av omsetningen.
– Det blir totalt rundt 10 000 kroner i året, og er så lavt vi klarte å komme. Det er på ingen måte en fullfinansiering av Dyrevernmerket. Får vi en mulighet til å senke prisen for bonden, gjør vi selvsagt det. Vi skjønner at det kan være et problem for små produsenter. Målet er å få folk til å betale mer for kjøttet; da vil kjøttkonsumet gå ned, og vi vil få bedre dyrevelferd, mener Live.
Et annet ankepunkt er nemlig at organisasjonen samarbeider med Rema 1000, som jo profiterer på økt kjøttsalg. Hva innebærer det i praksis?
– Vi skal absolutt ikke tjene på kjøttsalg, og Dyrevernalliansen er hjertens enig i at alle kjedene burde slutte å «pushe» kjøtt. Blant annet har vi bidratt til at Rema 1000 har begynt å selge kjøtterstatningen Meatish, forteller hun, ivrig. – De midlene vi får inn fra Dyrevernmerket går direkte til administrasjonen. Vi ville måtte lykkes helt sykt bra for å tjene på Dyrevernmerket; per i dag er det et svimlende minusbudsjett som vi jobber med å dekke inn. Dyrevernmerket har ikke et kommersielt formål, og vi kommer ikke til å tjene penger på det, sier Live.

Dyrevernmerket har ikke et kommersielt formål, og vi kommer ikke til å tjene penger på det.

MANGE VEGANERE ER SKUFFET over Dyrevernalliansen, og mener man ikke kan påberope seg å drive med dyrevern uten å kategorisk arbeide for avvikling av industrielt dyrehold. Organisasjonens standpunkt er imidlertid ikke at alle må bli vegetarianere, men at alle må spise mindre kjøtt.
– Der er Dyrevernalliansen veldig praktisk rettet; vi er ikke så opptatt av ideologi. Vi er opptatt av å forbedre forholdene for de produksjonsdyrene som lever i dag, erklærer Live. Selv har hun ikke spist kjøtt på over 20 år, men har ingen problemer med at andre gjør det – «så lenge de har et bevisst forhold til det».
– I fremtiden må alle spise mindre kjøtt. Vi mener at Dyrevernmerket er et bidrag til det, nettopp fordi folk får muligheten til å velge bedre, mener Live.

Lille Live (4) og hesten Bliss. Foto: privat

FRA ET ØKOPERSPEKTIV vil man kunne hevde at man bidrar til mer dyrevelferd ved å kjøpe Ø-merkede produkter. Og begynner det kanskje å bli vel mange merker å forholde seg til for forbrukerne?
– Ø-merket er kjempepositivt av mange grunner, og den eneste norske merkeordningen som til nå har hatt med noe om dyrevelferd. Vi tenker absolutt at Dyrevernmerket og Ø-merket kan eksistere side om side. Vi kan ikke konkurrere med Ø-merket med hensyn til miljø, for vi har ingen krav utover dyrevelferd. Men der går Dyrevernmerket lenger enn Ø-merket på mange punkter. For eksempel får kalv og ku i Dyrevernmerket være sammen i seks uker, mot Ø-merkets tre dager. Konvensjonelt skilles kalv og ku rett etter fødselen, sier Live, og fortsetter; – Dyrevernmerket er den eneste merkeordningen i verden som krever at kalv og ku får være sammen såpass lenge. Det er også viktig med gradvis atskillelse, slik at de fortsatt kan lukte på og se hverandre. Forskning viser at det viktigste for ku og kalv ikke er melken, men å være sammen. Det skjønner man også intuitivt som mamma, sier Live, plutselig myk i blikket.

Vi mener at det trengs en holdnings- og systemendring i svineproduksjonen, og har til hensikt å bidra.

ARGUMENTASJONEN er imidlertid fortsatt hardtslående; – Det er et mantra at norsk dyrevelferd er så god, og det er en sannhet med veldig store modifikasjoner. Norske myndigheter har ikke drevet frem regelverket særlig aktivt de senere årene. Vi har også en sterk bondelobby, som har vært opptatt av å ikke påføre næringen for store kostnader. Vi mener at landbruket må snus; at vi må satse på kvalitet istedenfor bulk-produksjon, sier Live, som nå arbeider for at gris også skal kunne inkluderes i Dyrevernmerket.
– Gris er en av artene med størst dyrevelferdsutfordringer i konvensjonell produksjon. I fjor avdekket Mattilsynet grusomme forhold hos mange grisebønder, og det kan si noe om normen. Vi mener at det trengs en holdnings- og systemendring i svineproduksjonen, og har til hensikt å bidra, sier Live.
Det er ikke alltid like populært å være kritisk til landbruksindustrien, og i jobbsammenheng møter hun mye hets. Noen mener sågar at Dyrevernalliansen hetser bonden ved å etablere et dyrevernmerke, at det blir for mye regler å forholde seg til.
– Det skjønner jeg, men hvordan skal vi da endre noe til det bedre? Vi mener jo at dette er blant tiltakene som faktisk kan vinkles positivt for bonden. Og så får vi høre fra enkelte veganmiljøer at vi ikke er dyrevernere. Begge typer kritikk må vi bare leve med, det er en del av jobben, sier hun.

LIVE KLEVELAND er også et menneske og en familiemor, og selv om hun personlig mener at det mest dyrevennlige vil være å spise mindre kjøtt, egg og melk, så oppfordrer hun oss alle til å velge bevisst. – Hvis du kjøper dyreprodukter, så kjøp kvalitet og produkter fra dyr som har hatt et bedre liv. Jeg synes det er viktig at man ikke lar seg stoppe av at man ikke får til alt, alltid. Ikke kritisere seg selv og andre for at ikke alt er helt perfekt. Hvis det hele blir et spørsmål om man er et moralsk menneske eller ikke, blir det bare dumt og vondt å forholde seg til. Man bør heller være fornøyd med det man får til!

Live Kleveland (45) er utdannet jurist og arbeider som kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. Hun er gift og bosatt i Bærum, hvor hun også deler husvære med to barn, hund og katt.
Dyrevernalliansen ble etablert i 2001 av Anton Krag og Live Kleveland. Målet var å bygge opp en fagbasert enhet som kan forsvare dyr i politiske prosesser og overfor næringslivet. Alliansens visjon er at alle dyr i menneskers varetekt skal ha god livskvalitet. Dyrevernalliansen har 16 ansatte med ulik kompetanse. De konsentrerer seg om tre primærområder: Pelsindustrien, intensivt landbruk og belastende dyreforsøk.



Flere artikler