Det hevdes at rosenrot tilpasser sin virkning etter kroppens behov, i motsetning til mange andre medisinplanter der virkningen er knyttet til et spesielt organ. Den er, som ginseng, en adaptogen urt. Urter som har denne betegnelsen styrker immunforsvaret og øker kroppens motstandskraft og utholdenhet. Rosenrot er en av de adaptogene urtene med best dokumentert virkning. I tillegg til å hjelpe kroppen til å takle stress, hevdes det at roten bedrer hukommelsen og stemningsleiet, regulerer blodtrykket, blodsukker- og kolesterolnivå, bedrer seksualfunksjonene og virker krefthemmende.
– Stress er et samfunnsproblem og årsak til mange sykdommer. Derfor er rosenrot kanskje en av de viktigste urtene for det moderne mennesket. Når vi er stresset over lang tid får vi en overproduksjon av kortisol i kroppen som igjen svekker immunsystemet og sliter på binyrene.
Rosenrot er kanskje en av de viktigste urtene for det moderne mennesket.
Rosenrot gjenskaper balansen og har sin primærvirkning på binyrene. Du kan ennå være psykisk stresset, men kroppen vil ikke reagere så heftig, forklarer botaniker Rolv Hjelmstad. – Allerede i det første århundret e. Kr. ble rosenrot som medisin beskrevet av Dioskorides. Enkelte steder kalles planten for hårvokster, fordi et avkok eller olje fra rosenrot ble brukt til å vaske eller skylle håret med, noe som ga god hårvekst og håret en duft av rose.
ROSENROT ER EN flerårig plante som vokser i fjellområder og arktiske strøk i Europa, Alaska og Sibir. I Norge er den viltvoksende over store deler av landet, bortsett fra i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Den er funnet på over 2000 meter i Jotunheimen.
I tillegg til å være en viktig del av folkemedisinen, er planten også blitt brukt som mat. Til medisin er det den tykke rotstokken som benyttes, mens det er de grønne overjordiske delene som i første rekke brukes til mat. I Alaska tilberedte inuittene rosenrot som grønnsak. De kokte den i gryteretter og spiste de rå bladene, som inneholder mye C-vitamin. Ikke overraskende ble planten brukt mot skjørbuk. I Nord-Norge har rosenrot blitt brukt som dyrefôr, spesielt som nødfôr i vårknipa, for den er en av de tidligste vårplantene her.
Sank rosenrot når du ferdes langs kysten eller går i fjellet.
Rosenrot tilhører planteslekta Rhodiola, som består av rundt 50 forskjellige arter. Det er Rhodiola rosea, den arten som vokser vilt i Norge, som brukes både til mat og medisin. Noen Rhodiola-arter dyrkes som hageplanter, men disse brukes bare som prydplanter. Den eneste planten i norsk flora som kan forveksles med rosenrot, er smørbukk Hylotelephium maximum, som også er spiselig.
DU KAN SANKE rosenrot når du ferdes langs kysten eller går i fjellet. Da kan du lage din egen styrkende medisin eller bruke den som ingrediens i gryteretter.
– Når du finner rosenrot på forblåste fjelltopper, der den er utsatt for kulde, vind, lite nedbør og intens stråling, er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at dette er en kraftfull og beskyttende plante som tåler mye, og dermed også har gunstig effekt på både mennesker og dyr, sier Rolv.
– Bladene kan samles gjennom hele vekstsesongen, mens rota har mest kraft tidlig på våren eller etter at de overjordiske delene har visnet ned om høsten. Da er rota full av opplagsnæring som skal brukes til å produsere stengler, blad og blomster om sommeren. Rotstokkene til rosenrot er harde og lite egnet til å spise, så det er mest effektivt å lage et sprituttrekk (tinktur) av dem. Rosenrottinktur er en kraftfull medisin som har lang holdbarhet og som er enkel å dosere, den brukes dråpevis i vann eller annen drikke. Det finnes flere rosenrotpreparater i tablettform i helsekostbutikker, men de fleste oppnår best effekt ved å innta urten i form av tinktur. Du kan lage tinktur selv, se hvordan på rolv.no.
Når du samler rosenrot må du ikke høste hele planten, men sørge for at det står en del igjen som lever videre, sier Rolv og råder oss til å samle de store, tykke og friske rotstokkene.
