Ved kysten og våtområder kan vi gå forbi store områder dekket med mjødurt og trekker inn den herlige duften av sommer. Blomstene får stort sett stå i fred til tross for at de både kan tørkes og gi herlig saft med mye smak!
Unge blader og blomster kan spises, noe de bør både for smakens skyld, og fordi de inneholder mye C-vitamin. Blomstene har en mild mandelsmak, og kan brukes i kompotter, is, saft, geléer og syltetøy. Ved tørking avgir planten en sterk duft som minner om duften av nyslått høy, noe som skyldes stoffet kumarin. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med opphakket mjødurt fordi den ga god lukt i huset. Avtrekk – kok opp med vann og sil fra – kan også brukes til vask av alt treverk. Det både lukter godt og desinfiserer! Gammel kunnskap som ikke er mindre aktuell for det om den er gammel!
MJØDURT spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble senere syntetisert, og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Den syntetiske salisylsyren forårsaket imidlertid så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten ofte var å foretrekke. I et forsøk på å overvinne problemet ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet og fikk navnet aspirin. Dette fikk folk til å gå bort fra mjødurt og pilebark som smertestillende og febersenkende midler. Etter hvert fant man ut at aspirin også irriterte magen. Anvender du mjødurt i stedet, kan mange av de uheldige bivirkningene unngås. Det skyldes at i planten opptrer salisylsyren i kombinasjon med polyfenoler, stoffer som styrker cellene i mageslimhinnene og dermed beskytter mot salisylatene.
Det var vanlig å strø gulvene med opphakket mjødurt fordi den ga god lukt i huset.
Dette er et godt eksempel på naturlig samvirkning mellom stoffer i en urt, og viser at når hele planten brukes oppnår man en langt mer skånsom virkning enn om man bare bruker et isolert virkestoff. Mjødurt kan også lindre luftplager og oppblåsthet, og bør vurderes som medisin ved enhver betennelsestilstand i magesekken eller tarmene. Den mildt antiseptiske virkningen bidrar til å hindre infeksjoner, og de avslappende egenskapene lindrer plager som magesmerter og kolikk hos voksne. Skal ikke gis til babyer.
Et annet anvendelsesområde for mjødurt, er som syrenøytraliserende middel ved sure oppstøt, halsbrann, magekatarr, magesår og irritabel tarm syndrom. Urten kan også være til hjelp ved diaré som skyldes mageinfeksjoner, og kan gis til større barn.
SIDEN MJØDURT virker både smertestillende og betennelseshemmende, kan urten være til god hjelp ved revmatiske plager som leddbetennelser, hovne ledd og urinsyregikt. Mjødurt kan også anvendes i form av urtete ved hoste, forkjølelse og influensa. På grunn av urtens mildt antiseptiske virkning, kan den også være et godt middel ved blærekatarr og betennelse i urinlederen, ødemer og nyreproblemer. I eldre tider ble omslag av mjødurt brukt utvortes på sår. Den rensende virkningen har gode resultater brukt avtrekk til rensing av huden og som vask ved infeksjoner forårsaket av meslinger og vannkopper.
Vil du tørke mjødurt og bruke som smakstilsetter i desserter klipper du av blomstertoppene og tørk dem på stilken. Dra de tørre blomstene av stilken på et papiret, lag en renne så du kan helle dem over på tette, rene glass. Kan brukes i kaker, krem, is og andre desserter, eller tilsettes hjemmebrygget øl.