FOR HALVANNET ÅR SIDEN spurte datteren min, som da var ni år, om hun kunne få bestemme tema for en utgave av Ren Mat. Jeg nikket litt spørrende, og ramset opp noen tidligere temaer; jord, håp, vann, de små ting. Hun tenkte seg litt om før hun svarte: «Jeg synes dere skal lage en utgave om frihet.» Jeg ble først litt overrasket. Så slo det meg hvor riktig dette egentlig var.
Denne utgaven kommer i en tid hvor beredskapsbrosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ikke lenger går rett til gjenvinning. DSBs egen undersøkelse viser at rundt 4 av 10 nordmenn nå har beredskapslager hjemme. Krigen i Ukraina herjer på femte året, og situasjonen i Midtøsten er mer hjerteskjærende enn noen gang. Dette samtidig med at generasjonen som husker okkupasjon og krig på norsk jord snart er på vei ut av tiden.
Frihet er ingen selvfølge.
KRIG, KLIMAENDRINGER OG GEOPOLITISK URO har gjort at også matsikkerhet er et ord flere av oss plutselig forholder oss til i hverdagen. Europas kornkammer ligger delvis i et krigsområde. Samtidig er matforsyningen vår allerede sårbar gjennom konsentrert makt, monokulturer, lange forsyningslinjer og at færre aktører kontrollerer stadig mer.
Vil vi i fremtiden ha frihet til å velge GMO-fri mat?
I saken «Fremtidens frø» undersøker Markus Lohne Hustad hva som ligger i kortene når to store prosesser i EU nå går inn for landing; regelverket knyttet til frø og planteformeringsmateriale, og regelverket om nye genredigerte planter og GMO-er. Forordningene berører store spørsmål. Hvem skal eie grunnlaget for maten vår? Vil vi i fremtiden ha frihet til å velge GMO-fri mat? Vil bønder fritt kunne bytte frø, og dyrke mat uten å bli bundet til patenterte sorter og lisenssystemer? Og hvor mye innsikt skal vi forbrukere kunne ha i hvordan maten er blitt til?
SPØRSMÅLENE rekker langt utover EU-jussen. De handler om mangfold, motstandskraft og reell valgfrihet for maten vi dyrker og spiser. I Jordvett-spalten tar Erik Røed for seg spennet mellom knapphet og overflod. Med krigsårene som bakteppe beskriver han hvordan mennesker fant kreative måter å skape liv, mat og fellesskap på under ufrie forhold: Kaninhold i kjelleren, svartebørshandel, dyrking i bakgårder og små tegn på motstand, som røde toppluer og binders på jakkeslaget.
Min mormor ble som tenåring innbrakt til politihuset for å ha brukt den røde lua si i Hamars gater. Okkupasjonsmakten hadde bestemt at slike tegn ikke skulle få finnes, eller i alle fall ikke synes. Da hun ble konfrontert, svarte min mormor at hun bare hadde én vinterlue, og derfor kom til å fortsette å bruke den. Det var ikke sant. Men det var et godt svar. For hva skulle de gjøre, nekte en ung jente å holde hodet varmt i tjue minusgrader? Jo kaldere det ble den vinteren, desto tydeligere ble det også hvor absurd forbudet var.
Slik kan motstand også se ut. Ikke alt må være krigstaler eller sabotasjeaksjoner «på skauen». Også små handlinger kan insistere på verdighet, fornuft og frihet i en ufornuftig tid.
Hva er vår tids røde topplue?
HVA ER VÅR TIDS røde topplue? I Ukraina, der folk de siste årene har forsvart landet sitt med en pris som er nesten umulig å ta inn over seg, finner Røed også et annet bilde på hverdagslivets seighet: Et matmarked i Lviv, fullt av bønder, slaktere, gartnere, frø, redskaper og råvarer. Dagliglivet fortsetter så normalt det går an, og viser hvordan mat og fellesskap også kan holde et samfunn oppe.
Kontrasten til vår egen fredelige overflod er tankevekkende. Vi lever i et samfunn med historisk høy individuell frihet, samtidig som mye av det vi spiser og omgir oss med blir stadig mer likt, mer standardisert og laget langt borte fra oss. Hvor reell er da valgfriheten? Hvem valgte egentlig hva som ligger i butikkhylla? Hadde du noe du skulle ha sagt? «Grill eller wiener?», spør pølsebua. «Grill», svarer kunden. «Har ikke grill», lyder svaret. Det er morsomt, men også ganske deprimerende.
FINNES DET ANDRE MÅTER å organisere livene og matsystemene våre på? Ja, skriver Edona Arnesen i sitt reisebrev fra Drôme-dalen i Frankrike. Denne virkeligheten finnes allerede. Gjennom markedskultur, kooperativer, deling og sterke lokale fellesskap beskriver hun samfunn der frihet ikke forstås som uavhengighet fra andre, men som noe som skapes nettopp gjennom relasjoner.
Også resten av denne utgaven er viet tekster som undersøker frihet i sine ulike former. Som friheten dyr skal ha til å utøve naturlig atferd i økologisk landbruk, friheten i å leve med lavere forbruk og mindre gjeld, eller friheten som oppstår når mennesker deler kunnskap og bygger fellesskap rundt matproduksjon, fra etablering av markedshager til WWOOFing – frivillig innsats på økologiske gårder, som er omdiskutert i Norge, og bejublet i Italia. Vår skribent prøvde seg i en olivenlund på Sicilia.
Når frihet handler om kunnskap, reelle valg og hvem som setter premissene, handler den også om hvem som får fortelle, undersøke og stille spørsmål.
NÅR FRIHET HANDLER OM kunnskap, reelle valg og hvem som setter premissene, handler den også om hvem som får fortelle, undersøke og stille spørsmål. Følgelig hører noen ord om pressefriheten også hjemme i denne utgaven.
På verdensbasis er pressefriheten i dag i fritt fall. Selv om Norge fortsatt ligger i toppen, er Reportere uten grensers indeks internasjonalt på sitt laveste siden målingene startet. Derfor må den forsvares, globalt og lokalt, og i både bredde- og dybdemedier. Over 230 fagmedier og medlemsblader i Norge er redaktørstyrt og medlem av Fagpressen. Noen dekker små fagfelt, andre store, men alle er like forpliktet på Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Det gjelder også Ren Mat. Bladet utgis av Økologisk Norge (ØN), og skal etter vedtektene være redaktørstyrt. Det forplikter både redaksjonen og utgiveren. Innholdet skal ikke styres av kommersielle interesser, organisasjonspolitikk eller kommunikasjonshensyn, men av redaksjonelle vurderinger og presseetiske prinsipper. Fjorårets medlemsundersøkelse viste at dette er viktig for ØNs medlemmer. For oss gir det en bekreftelse på at dere som lesere, over 30 000 ifølge våre nyeste lesertall, ser verdien av et redaktørstyrt magasin som dekker feltet med et økologisk, men uavhengig og fritt blikk.
Derfor er det også trist at en annen aktør i feltet, nettavisen Økologisk24, nylig måtte sette driften på pause. Økofeltet trenger flere redaksjonelle stemmer, ikke færre.
FRIHET ER SJELDEN én stor ting. Den består av mange små rom som må holdes åpne. Det handler om retten til innsikt i maktstrukturer. Retten til mangfold og kunnskap, til å organisere lokalsamfunn annerledes. Til å vite hvem som eier frøene, maten og fortellingene vi omgir oss med. Og til å stille spørsmål.
Og kanskje er det nettopp derfor temaet frihet traff så presist da det kom fra en niåring ved kjøkkenbordet hjemme hos oss.
For barn kan bære store tanker i få ord. Og vi voksne kan trenge å bli minnet om at frihet ikke bare finnes i de store prinsippene. Den kan også ligge i et frø. I en penn. I en rød topplue.
