– I løpet av de siste årene har jeg fjernet all plast på kjøkkenet og i familiens klesskap, forteller hun. Det var spesielt etter at hun leste en artikkel publisert på Folkehelseinstituttets nettsider at hun fikk hetta.
–Der leste jeg at 99 prosent avnorske barnsom FHI testet, hadde høyere nivåer av BPA (et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Red.amn) enn det som anses å være trygt! Karen sier at hun mildt sagt ble bekymret.
–Tenk på all den plasten vi omgir oss med!
Plastproblemet infiserer ikke bare kjøkkenet, men også barnerommene. Karen er fortvilet:
– Det er ganske bekymringsverdig hvor mye plast barna våre blir eksponert for gjennom leker, bleier, hygieneprodukter, drikkeflasker og matbokser. Hun mener definitivt at noen av plastvanene våre er unødvendige.
–Trenger virkelig barna å drikke vann fra en plastflaske, eller kan de drikke fra glass sånn som resten av familien? Det samme gjelder tallerkener, skåler og bestikk. Når barna er små vil det naturligvis ta litt tid før de lærer seg å drikke og spise uten å søle eller knuse noe, men det skal de jo lære seg etterhvert uansett. Jo tidligere du starter, desto raskere får de det til! En ting er likevel det vi spiser og drikker fra. Minst like viktig er hvordan maten er blitt oppbevart før den havner på tallerkenen. Karen sukker:
–Nesten all mat er utelukkende innpakket i plast fra butikken!
De tingene jeg bruker daglig og som jeg kan gjøre noe med, har jeg valgt å endre på til det bedre, og slik foreslår jeg at flere også begynner å tenke.
Så overveldende oppleves plastbruken at Karen Elene noen ganger får behov for å trøste seg selv.
– Såvidt jeg har forstått, vet vi ikke med sikkerhet hva all denne plasten potensielt kan gjøre med oss mennesker. På en annen side:
– Studiene som er foretatt på dyr, viser at for høye verdier kan føre til hormonforstyrrelser og i verste fall sterilitet. Da tenker jeg det er bedre å være føre var.
Karen ønsker å leve her og nå, men ser også fremover i tid. En dag håper hun å kunne bli bestemor. Frem til det vil hun gjøre sitt for å sikre barna sine best mulige forutsetninger for fremtiden.
–Vi vet jo hvor ødeleggende plast er for miljøet vårt, så det å gjøre en rekke tiltak uavhengig av hvordan det påvirker kroppen vår, er jo ikke akkurat forgjeves.
Hjemme hos Karen i Flekkefjord har hun valgt å gjøre noen sunne tiltak. Hun minner oss likevel om at det verken er nødvendig eller ønskelig å gjøre alle endringer på en gang.
–Sakte, men sikkert kan vi velge å bytte ut det vi vet at ikke er bra for verken oss eller kloden. Erstatte teflonpanner og plastredskaper på kjøkkenet med redskaper av jern, tre og rustfritt stål. Bytteut det økonomien din tillater deg, og gjerne kjøpebrukt! Alle mine jerngryter og -panner har jeg for eksempel kjøpt på FINN.
Selv velger hun å ta tak der det faktisk er mulig. For som hun sier:
– Per dags dato kan jeg ikke gjøre noe med måten kjøttdeigen er pakket innpå. På en annen side kan et og samme produkt bli presentert både med og uten plast. Her mener Karen at vi gjør oss selv en tjeneste ved å velge plastfritt.
– Kjøp frukt og grønt med skall (eksempelvis løk og banan) i løsvekt der det finnes, fremfor dem de selger med plast rundt seg. Kjøp også matvarene i glass fremfor hermetikk der du kan. Det aller farligste er oppvarmet plast, så pass i det minste på å ikke varme opp mat i plast, men heller overføre maten til en plastfri beholder.
Maten som vi putter i munnen vil vi ikke at skal inneholde plast. Men Karen vil heller ikke ha plast inn på huden.
– Kjøp alltid klær i naturmaterialer som bomull, ull, lin og silke, råder hun og legger til at vi også her kan finne mye bra brukt til en billigere penge. Når det kommer til prinsippet om tøybleier måtte likevel Karen, på et visst tidspunkt, til slutt melde pass.
– Jeg trodde ærlig talt at det kom til å gå bra, men på grunn av en rekke årsaker fikk vi det ikke helt til. Karen ser opp til dem som går for denne løsningen, men minner om at man som foreldre ikke trenger å være fanatiske heller.
– En 50/50-løsning er jo bedre enn ingenting! Som en trøst og en løsning for å holde bleieforbruket nede valgte den lille familien å starte tidlig med pottetrening. Karen er tydelig stolt:
– Det gjorde vi, og har opplevd stor suksess.
Når det kommer til produktutvalget på badet mener Karen at det er flere og ganske lette grep vi kan ta.
– Bytt ut hygieneprodukter du bruker til daglig med naturlige produkter, eller det du kan finne med minst mulig miljøgifter, for eksempel svanemerkede produkter. Selv har hun byttet merke innen nesten alle rengjøringsprodukter, deodoranter, hårprodukter og såper. Målet er å finne varer som både er snillere mot huden og naturen. Problemet med plast har Karen Elene Thorsen valgt å ta på alvor. Samtidig synes hun å oppfatte noen motsetningsfylte signaler.
– En rekke forskere og eksperter har kommet ut med at vi som enkeltpersoner ikke kan gjøre så mye for å få ned nivåene, men dette er jeg uenig i.
Nei, hadde det vært opp til gründeren og småbarnsmoren Karen, da ville vi fått innført strammere regler på samfunnsnivå, og det raskt! Hver og en må gjøre sitt, mener hun.
– Dersom færre kjøper teflonpanner, klær av polyester og drikkeflasker i plast, vil også markedet strekke seg etter å tilby det kundene vil ha. Dette tvinger produsentene til å gjøre om på varene sine for å kunne fortsette å overleve.
Fra hennes nyeste kokebok Mat for to til prisen aven, velger Karen Elene å dele med RenMats lesere en hel ukemeny. Hun kan imidlertid ikke garantere at verken disse, eller de herligste oppskriftene fra Sulten-Appen er helt plastfrie.
–Først når du dyrker all maten din selv og kan hente den fra egen hage, kan du være trygg på at du ikke også får plast med i måltidet, avslutter hun og oppfordrer med dette forbrukeren å dyrke selv, og tenke selv og å ta, så sant det er mulig, plastfrie valg.
