2024 10 20 Botun host PRINT 17 of 52
Meninger

Et rolig liv på landet?

Ute har snøen lagt seg. Det er stille her nå. I jorden ligger hvitløk og tulipanløk og venter på signaler om å spire. Mange tror at det samme gjelder for oss – at vi går i vinterdvale. Men slik er det ikke.

VINTEREN ER MYE roligere enn alle andre årstider her på Bøtun, men å si at vi har gått i dvale er feil. Vi har i alle fall ikke fått det til ennå. Frem mot jul er det høysesong i både nettbutikken og gårdsbutikken. I tillegg reiser vi på diverse markeder hvor folk handler både sjokolade, syltetøy og fermenterte produkter til julegaver. Dette er vår siste sjanse til å få fylt på kontoen, slik at vi har nok penger til å betale lønn, frø, såjord og alt annet vi trenger i løpet av våren – før vi igjen kan begynne å høste og selge fra hagen.

At hovedtemaet i denne utgaven er «Saktelivet», kunne neppe ha passet bedre. Vi hadde en drøm om «et rolig liv på landet» da vi kjøpte gården for 12 år siden. Og da vi begynte med markedshage for fire år siden, var tanken at det skulle gi oss mer tid sammen i hverdagen. Men som vi har beskrevet i spalten vår gjennom året som har gått, ble det noe mer livlig og litt mindre rolig enn vi så for oss. På mange måter er det en naturlig konsekvens av hvem vi er. Vi elsker prosjekter og trives med å skape nye ting – og vi er heldige som har kunnet utforske så mange spennende muligheter på Bøtun. Men vinteren er tid for ettertanke, og i år har vi gledet oss til både å tenke og kjenne etter. For det har gått fort de siste årene. Kanskje litt for fort?

PÅ FIRE ÅR gikk vi fra å ikke ha så mye peiling på hva vi holdt på med, til å være en bedrift som lønner knappe tre årsverk, i tillegg til Mathilde. Vi gikk fra å være en økologisk markedshage med grønnsaksproduksjon, til å bli en smeltedigel av kurs, formidling, gårdskafé, nettbutikk, gårdsbutikk, produsent av diverse foredlede produkter, og tilbyder av økologiske blomsterarrangementer og bryllupskaker! Under åpningsseremonien av Dyrsku'n den 13. september i år, fikk vi overrakt prisen «Årets lokalmatgründer» av Jonas Gahr Støre.

Vi ante ikke hva Bøtun skulle utvikle seg til å bli på så kort tid. At vi har kommet hit er helt utrolig. Det har vært veldig moro, og som alle som følger oss på sosiale medier kan se, er det mange veldig fine dager på «kontoret». Vi har møtt et utall engasjerte og fantastiske mennesker på veien, og ikke minst har vi fått mange nye vennskap med både ansatte, kunder og samarbeidspartnere.

Men det er også noen dager vi ikke legger ut på Instagram. Nå vil vi dele litt om hva det har kostet å holde på slik vi har gjort de siste fire årene.

I VÅRUTGAVEN i år skrev vi at Bøtun ble tuftet på fem prinsipper, hvorav det viktigste var: «Familie foran forretning». Vi ønsket en hverdag der vi som familie kunne ha mer tid sammen. Med andre ord, en litt langsommere hverdag med tid til hverandre og oss selv.

I løpet av de siste årene har vi gjort oss noen smertelige erfaringer rundt hva slags forutsetninger som kreves for å kunne tillate seg å prioritere tid på den måten. Kort oppsummert kan det sies med ett ord: likviditet. Så, ikke for å slukke gnisten hos dere som drømmer om å gjøre livet på et småbruk til en deltidseller fulltidsjobb, men for å gi et mer nyansert og helhetlig bilde av hva dette faktisk innebærer, deler vi noen erfaringer vi har gjort oss de siste årene.

Vi tror det er rimelig å si at Bøtun har fulgt en noenlunde vanlig utvikling for en gründerbedrift. Man starter med en idé, prøver den ut, evaluerer – og får tre nye ideer som man må prøve ut. Evaluerer igjen, og så prøver man enda flere nye ideer, og så videre. Utvikling krever energi. Vi merker nå klart og tydelig at vi har behov for å begrense mengden av energi vi bruker på. utvikling, og at vi heller må fokusere på å optimalisere driften slik at arbeidsdagen får en akseptabel lengde.

Men det som virkelig har tatt nattesøvnen fra oss i prosessen, har vært økonomien. Eller, mer presist, likviditeten. Frem til vi startet Bøtun, var «likviditet» bare et ord de brukte på radio og TV. Ikke fordi vi har hatt ubegrensede midler, men som lønnsmottakere er det rimelig greit å sørge for at man ikke bruker mer enn man tjener. Like enkelt er det ikke å være gründer.

Frem mot jul var det høysesong i både nettbutikken og gårdsbutikken på Bøtun.

HØSTEN 2023 MARKERTE et bunnpunkt for oss når det gjelder likviditet, og ikke bare forstod vi nå ordet – vi levde og pustet det med hver fiber i kroppen, 24 timer i døgnet. For etter at banken har sagt stopp, og du har tatt telefonene til foreldrene dine for å få hjelp til å komme over kneika, så er det ikke lett å slappe av når regningene fortsatt hoper seg opp.

Vi har vært heldige med sympatiske leverandører og håndverkere som viste forståelse for at det gikk både dager og uker før regningen ble betalt. Men uansett ble situasjonen slik at all vår energi og fokus var på å tjene den neste kronen. For vår del var det ikke lenge vi skulle være i den situasjonen før det kunne merkes på både familieliv, parforhold og mental helse. Verst var det nok for Martin, som satt og stirret på regnskap og nettbank, og fikk det stadig vanskeligere med å se løsninger. Men kanskje var det like ille for både Mathilde, barna og våre ansatte, som skulle leve og jobbe sammen med ham – for man blir ikke en bedre mann, far eller arbeidsgiver hvis man ligger våken om natten og lurer på hvem av dem man skylder penger, som man kan spørre om å utsette betalingen litt til – igjen.

Da vi stod midt oppi det, var det ikke lett å se hvilken slitasje dette førte til. Men én situasjon beskriver det ganske godt: Hele høsten 2023 våknet Martin før vekkeklokken, til tross for lange dager og en kropp som trengte hvile. Vi hadde en regning fra en entreprenør på et sekssifret beløp, som vi visste at vi ville slite med å betale innen fristen. Entreprenøren var veldig hyggelig og sa at vi kunne betale når vi greide det, noe vi var svært takknemlige for. Dagen etter at regningen var betalt, sov Martin 14 timer i strekk. Det viser tydelig hvordan bekymringer om økonomi og penger påvirker oss, selv om vi ikke nødvendigvis merker det slik når vi står midt i det.

NÅ HAR VI BEDRE kontroll på likviditeten. Vi har lært oss om kontantstrømsanalyse og likviditetsbudsjetter – noe vi ikke så for oss at skulle være så viktig da vi startet. Vi tilpasser tempoet på investeringer og utvikling etter disse, og har dermed en helt annen hverdag nå enn høsten 2023.

At sammenhengen mellom livskvalitet og likviditet skulle være så tett, var ikke noe vi så før vi ikke hadde likviditet. Med en god sesong bak oss, kan vi nå tillate oss å velge hvor vi ønsker at veien videre skal gå, for både Bøtun og vår familie. Vi kan igjen tillate oss å fokusere på verdier og ikke kun på kroner. Vi har igjen overskudd til å nyte gleden ved å dyrke mat i levende jord, til å se verdien av et levende småbruk i vår bygd som får besøk av turister fra hele verden, som har den lokale skolen på gårdsbesøk og som skaper arbeidsplasser for unge folk som ønsker å jobbe med økologisk matproduksjon.

Vi håper at våre artikler i de siste fire numrene av Ren Mat har gitt et ærlig innblikk i vår reise de siste fire årene. At de kan både inspirere og realitetsorientere.

Helt til slutt: Takk til alle dere som er med på å drive frem økologisk matproduksjon i Norge. Uansett om du er produsent eller bevisst forbruker er du del av et sterkt fellesskap med potensial til å sikre en fremtid med sunn, næringsrik mat og rent vann, både i bekker og fjorder. Vi er ikke det minste i tvil om at økologisk landbruk er fremtiden for både små og store gårder.

Flere artikler