TEMPOET I HAGEN er roligere nå. Ugresset har ikke samme kraft som om sommeren, og vi er ferdige med utplantning og såing. Vi ser frem til høstmarkedene hvor vi kan treffe folk med interesse for lokalproduserte økologiske varer, og ikke minst gleder vi oss til at tunet vårt fylles av både barn og voksne til «Open gard».
Men selv om tempoet synker ute i hagen, øker det inne på kjøkkenet. Nå er det foredling som står på dagsordenen. Vi lager marmelader, fermenterer kål, tørker urter og mye mer. Noen produkter selges i vår egen eller andre lokale gårdsbutikker, mens noen ender hos butikker som «Reindyrka» i Bergen og «Smak i Lom».
DEN STORE SPENNINGEN er knyttet til høstens nysatsning, nemlig vår nettbutikk. Er det interesse for produktene våre slik at det vil være liv laga å drive med salg via nettbutikk for en småskalaprodusent? Hvis vi lykkes med det, vil det gi oss nye muligheter for å kunne videreutvikle Bøtun. Er det ikke nok interesse, vil vi ha brukt mye tid og ressurser til ingen nytte. Det er et klassisk dilemma for en oppstartsbedrift, men det er bare én måte å finne ut av det på – vi må prøve.
Det er også nå at vi for alvor starter opp produksjonen av våre håndlagde økologiske sjokolader. Vi henter inspirasjon til nye, spennende smaker fra hagen, og vi finjusterer noen av de gamle for å lage enda bedre produkter. Vi planlegger også årets adventskalender med 24 ulike smaker – og både salg, nettbutikk og logistikk må på plass.
MANGFOLDET AV PRODUKTER og aktiviteter på Bøtun er kun mulig fordi vi har en stab av veldig dyktige folk som dere snart skal få bli bedre kjent med. Vi har nemlig valgt å satse utelukkende på lønnede ansatte og ikke benytte oss av ulønnede frivillige.
For noen som ikke er godt kjent med jordbruket, kan det kanskje virke rart å skrive at folk som jobber er lønnet – det er vel alle som jobber. Men i jordbruket er det ikke uvanlig med folk som jobber ulønnet gjennom WWOOF, Workaway eller lignende organisasjoner. Da jobber du et avtalt antall timer, og til gjengjeld får du kost og losji.
Vi har selv WWOOFet som familie og synes det er en flott måte å reise på, og ikke minst bli kjent med andre folk og kulturer. Derfor var det også naturlig at vi i oppstartsfasen drøftet hvorvidt vi skulle ha WWOOFere på Bøtun. Vi endte opp med å ikke gjøre det, og må innrømme at vi er veldig fornøyde og trygge på valget om å satse på lønnede ansatte – helst med fagutdanning.
VI ØNSKER Å LEVERE produkter av høy kvalitet – uansett om det gjelder grønnsaker eller våre foredlede produkter og sjokolade. For å kunne gjøre det, trenger vi folk som har kompetanse til det de holder på med, og som er hos oss over tid.
Det tar tid å lære seg de rutinene som kreves for å lykkes med både kvaliteten, og ikke minst effektiviteten, som driften vår må ha. Derfor gir det god mening å ansette folk med fagutdanning fremfor å basere driften på ulønnede frivillige, for landbruk er ikke noe mindre krevende enn andre yrkesfag.
De fleste av oss ville vel undres litt hvis mekanikeren på verkstedet var en frivillig som jobbet for kost og losji et par uker på Norges-ferie. Hvorfor skal det være annerledes i landbruket? For de unge som velger å satse på jordbruket som yrkeskarriere, blir det også problematisk hvis jobbene besettes av folk som jobber for kost og losji.
ET ANNET VIKTIG ARGUMENT er at vi ønsker å drive bærekraftig i alle ledd, og en viktig del av bærekraften for en jordbruker er at økonomien er bærekraftig. Selv ildsjeler har behov for å kunne betale regningene – ellers slukker ilden til slutt. Derfor må vi prise våre produkter rett. Og for å kunne gjøre det må vi ha rett kostnad, inkludert lønn, med i regnestykket.
Hvis vi hadde basert oss på frivillige, kunne vi muligens ha solgt våre produkter litt billigere med samme fortjeneste, men i det lange løp vil det være fordi de som har vært med på å skape verdien ikke fikk betalt for jobben. Vi ønsker å belyse de faktiske kostnadene ved matproduksjon som et motsvar til dagligvarekjedenes priskrig og konkurranse om de billigste matvarene.
VED Å ANSETTE FOLK med lønn, syke- og feriepenger, OTP og overtidsbetalt, så inngås en kontrakt hvor begge parter har både plikter og rettigheter. Vi som arbeidsgiver kan sette opp arbeidsplaner og tildele oppgaver der det er behov, uten å ta hensyn til hva folk har lyst til, noe vi i større grad måtte ha gjort med frivillige. Begge parter har en forutsigbarhet, og vi er i stand til å planlegge både produksjon og ferie for ansatte, og ikke minst for vår egen familie.
Når det er sagt skal vi også være ærlige og si at dette er utfordrende å få til. Vi hadde helt klart hatt et annet tall på bunnlinjen om vi kunne stryke ut hele eller deler av lønnsutgiften, også selv om det ikke er gratis å ha frivillige. Men vi er sikre på at dette er det rette for oss å gjøre, både med tanke på driften vi ønsker og verdiene våre. Så nå skal dere få møte fire gode folk som jobber med oss på Bøtun.
Ronja Genneper
ALDER: 28
UTDANNING: Agronom i økologisk landbruk fra Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland, bachelor-grad i biologi fra NMBU på Ås.
– For meg er det å jobbe med økologisk matproduksjon en spennende og håndgripelig måte å jobbe for en bedre verden på. Jeg hadde hørt mye fint om Bøtun, og var nysgjerrig på deres måte å drive en såpass allsidig økologisk markedshage og bedrift på. Bøtun virket som en plass jeg hadde rikelig å både lære og bidra med, og det er jo veldig motiverende.
– Jeg trives godt på Bøtun, det er en raus, engasjert og ambisiøs arbeidsplass. Ting er på stell og det er ordnede arbeidsforhold. Jeg blir oppmuntret og utfordret, og det er både nervepirrende og gøy å ha så mye ansvar i hagen. Tempoet er høyt og det er ikke til å stikke under stol at det ligger mye jobb bak maten vi produserer.
– Hvis vi skal ha et mangfoldig og levedyktig jordbruk som folk har lyst til å jobbe i, så er vi avhengige av gode politiske rammevilkår og at folk er villige til å betale litt mer for, og etterspørre, maten vi produserer i Norge. Å jobbe med jordbruk må være sosialt levedyktig like mye som økonomisk og økologisk.
– Å produsere mat er en av de viktigste jobbene man kan ha i et samfunn! Som alle jobber krever det kunnskap og ferdigheter, og det finnes mange veier dit. For meg har det vært nyttig og dannende å gå på jordbruksskulen i Aurland.
Katrine Jensen
ALDER: 27
UTDANNING: Konditor og øko-agronom.
– Jeg har vært opptatt av håndverk helt siden jeg var liten. Jeg fikk interesse for konditori fordi det å kunne skape glede gjennom en unik matopplevelse ga meg utrolig stor tilfredsstillelse. Jeg satte stor pris på faget mitt, men det var liksom noe som manglet. Det å jobbe med så store kvanta mat gjorde at jeg mistet følelsen avå virkelig verdsette og sette pris på råvarene.
– Jeg begynte å forstå at en gulrot ikke bare er en gulrot – det finnes et utall forskjellige sorter, som smaker forskjellig avhengig av hvordan vi dyrker dem. Dyrkingsmetoden kan faktisk bidra til å binde en god del karbon i jorden. Landbruket har gitt meg inspirasjon som konditor og et meningsfylt arbeid fra jord til bord, hvor jeg føler jeg er en liten del av noe større, som en dag vil gjøre en forskjell.
– Bøtun har inspirert meg, blitt en del av meg, og det var helt naturlig at jeg skulle være en del av dette prosjektet da muligheten dukket opp. Her får jeg mulighet til å kombinere mine interesser; å dyrke de råvarene jeg senere tar med inn på kjøkkenet og foredler. Det er unikt for meg – og helt perfekt. Ingen dag er lik, og det er deilig å kunne følge sesongens rytme. Det å være ansatt her er ganske fantastisk. Jeg trenger ikke en gård for å drive, jeg trenger ikke å bruke tid på regnskap og de, fra mitt perspektiv, «kjedelige kontoroppgavene». Jeg kan gjøre det som gir meg mest glede.
– Jeg tror dette er en livsstil jeg kommer til å fortsette med for alltid, men jeg er veldig glad for at en del av min yrkeskompetanse er på kjøkkenet. Jobben i jordbruket er fysisk ganske tøff, og det vil komme et tidspunkt hvor det blir for mye.
Christian Thing Clausen
ALDER: 41
UTDANNING: Faglært bonde og tømmersvenn.
– Som barn var det nok maskinene som fanget oppmerksomheten min, men interessen for dem er forsvunnet. Nå er det gleden ved å etablere planter, passe på dem og til slutt høste som motiverer meg mest til å jobbe med matproduksjon. Det gir meg en enorm tilfredsstillelse å følge prosessen fra frø til det ferdige produktet ligger på tallerkenen – samtidig som vi jobber med å optimalisere og pleie jorden for fremtidig drift.
– Jeg kommer fra dansk landbruk i stor skala, og syntes det var utrolig interessant at man kan skape en så dynamisk arbeidsplass på så lite areal som på Bøtun. Å produsere kvalitetsprodukter på en bærekraftig måte er spennende og riktig for meg. Jeg har gode kolleger og en variert arbeidsdag som gir meg verdi, og oppdaget raskt at Mathilde og Martin er utrolig interessante mennesker å jobbe sammen med.
– Nå skal jeg «dessverre» tilbake til Danmark hvor jeg har en fantastisk jobb som vaktmester på en internatskole, men jeg har fått øynene opp for en annen måte å produsere mat på, og kommer helt sikkert til å bli mer selvforsynt. Jeg har en liten drøm om å implementere matproduksjon på skolen jeg jobber på i Danmark, slik at jeg kanskje kan vekke en interesse for dette blant elevene.
– Til andre som vurderer å jobbe i jordbruket så vil jeg si at de bør prøve det ut, undersøke ulike driftsformer, og at det alltid lønner seg å være åpen og nysgjerrig.
Astrid Urup Mellerhøj
ALDER: 21
UTDANNING: Elev på Kalø Økologisk Landbrugsskole i Danmark, nå lærling på Bøtun.
– Det å jobbe med bærekraftig matproduksjon er nærmest en form for svært praktisk klimaaktivisme, hvor jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell fordi jeg selv har hendene i jorden. Derfor bestemte jeg meg for å utdanne meg innenfor landbruksfaget. Jeg gjør det rett og slett fordi det er det mest meningsfulle jeg kan finne på akkurat nå.
– Jeg har alltid hatt stor interesse for planter ognatur. Det har gått opp for meg at landbruk har langtmer med (agri)kultur enn med natur å gjøre, men der-for er det også spennende å undersøke hvordan vi kan dyrke jorden på den mest skånsomme måten – for vi må jo spise alle sammen! Jeg er optimistisk og har mange håp for fremtidens jordbruk. Vi må i fellesskap finnemåter å dele jorden på, slik at flere unge menneskeruten stor startkapital får mulighet til å dyrke og starte prosjekter.
– Jeg søkte meg til Bøtun fordi det virket som enfin arbeidsplass med gode folk, med intensjoner ogambisiøse drømmer som ligner på mine egne. Jeg trives veldig godt her. Jeg liker å være ute hele dagen, hver eneste dag, og kan lett føle meg helt oppslukt av hagen, med alle dens farger, dufter og ulike smaker.
– Jeg forsøker å være oppmerksom på at arbeidet mitt er verdifullt. Selv om jeg ikke er ferdigutdannet enda så er det arbeidet jeg gjør, med mine hender, med min kropp, og den tiden jeg gir, verdifullt. Og når man jobber med et fysisk krevende yrke, må man huske å ta vare på kroppen sin.
