ETTER TO ÅR med pandemifokus og matpakkebonanza har måltidstilbudet i barnehager vært debattert en del denne våren. Å gi barn mulighet til å spise sunn og bærekraftig mat i barnehagene er utvilsomt et gode, og vi i Matvalget jobber for at temaet løftes. Debatter om mat i barnehager har en tendens til å kun handle om kostpris, tak på makspris, feil tidsbruk og så videre. Vi opplever at man må heve blikket over en debatt som følger de kjente ideologiske skillelinjene, og se at gode måltidstilbud handler om mer enn bare penger. Som veiledningstjeneste er vi godt kjent med hvor skoen trykker.
La oss likevel starte med det økonomiske aspektet siden det er en så sentral del av debatten i det offentlige ordskiftet: Det er fullt mulig å servere sunne og bærekraftige måltider i barnehager til en rimelig kostpris. Gjennom Matvalgets veiledninger har vi eksempler på barnehager som serverer fire måltider i uka hvor maten er laget fra bunnen av, bestående av grønnsaker, grove kornvarer og fisk, og hvor 50 prosent av råvarene er økologiske. I tillegg har barnehagene redusert matsvinnet betydelig. Alt dette har de fått til på gjeldende kostøre. I Oslo kommune, hvor Matvalget har samarbeidet med flere bydeler om å løfte kvaliteten på barnehagematen, vil det si 180 kroner per barn i måneden eller åtte kroner per måltid!
Gode måltidstilbud handler om mer enn bare penger.
OSLO KOMMUNE har en av landets laveste kostpriser. Det er ikke unaturlig å diskutere om prisen bør justeres, spesielt gitt en generell prisøkning på mat. Men det er altså mulig å servere barnehagemåltider som er smakfulle, næringsrike og som metter, som tilfredsstiller flere miljøparametere og som er sosialt utjevnende innenfor rammene av dagens kostpengepris. Samtidig vet vi at en høyere kostpris ikke automatisk gir bedre mat- og måltidskvalitet. I Matvalgets perspektiv er det flere større hinder for å servere sunne og bærekraftige måltider til barnehagebarna enn prisingen, og vi vil fremheve tre av dem:
- Det trengs en overordnet og samordnet mat- og måltidspolitikk for barnehager på nasjonalt nivå, kommunalt nivå og i den enkelte barnehage som favner og forener bærekraft- og folkehelsehensyn. Denne må følges opp med en konkret plan for mattilbudet i hver enkelt barnehage. Dette tok Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet opp i sin rapport «Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring» allerede i 2018.
- Vi må omdefinere matlaging fra noe som stjeler tid fra kjerneoppgaver til de ansatte til å nettopp være en av kjerneoppgavene som det settes av tid til å håndtere. Mat er et like grunnleggende behov som søvn, trygge og faste rutiner og omsorg. Mat og måltider må anerkjennes som en viktig del av den omsorgen og tryggheten barn som tilbringer en hel voksen arbeidsdag i barnehagen trenger og fortjener. Mat er dessuten ikke bare et basisbehov, men bør også være en del av barnehagens pedagogiske virke. Måltidsituasjonen er en fantastisk pedagogisk arena og en kilde til livsmestring. Barna kan utvide smakshorisonten og lære å sette maten de spiser inn i en sammenheng, enten det er hvor maten kommer fra, sammenhenger mellom mat, kropp og helse, eller å oppleve ulike matkulturer – for å nevne noe.
- Vi trenger å styrke vilkårene for å lage mat som er både sunn og miljøvennlig. Dette betyr på den ene siden kompetanseheving hos ansatte i barnehager og tilgang på ernærings- og matfaglig støtte, og på den andre siden tilgang til ordentlig matlagingsutstyr og fasiliteter til å tilberede gode hverdagsmåltider. Det er en vesentlig forskjell mellom å lage mat i barnehage og mat til eget barn. Barnehagemat produseres i større volum og med flere eksterne krav enn måltidene hjemme. Dette legger noen føringer på hvordan barnehagemåltidene bør rigges. Samtidig trenger ikke maten å være komplisert. I vår veiledning er vi opptatt av å vise at sunn og bærekraftig mat gjerne kan være enkel, men den må lages fra bunnen av og med rimelige, næringsrike råvarer. Det går faktisk hardere ut over kostpengene å ha et mattilbud bestående av kjøpebrød og tubeost, enn å bake brødet og lage most pålegg selv.
Måltidsituasjonen er en fantastisk pedagogisk arena og en kilde til livsmestring.
VI VET GODT at ansatte i barnehager har mye de skal rekke i løpet av en dag og at barnehager møter mange krav og forventninger knyttet til blant annet matserveringen. Matvalget har gode erfaringer fra barnehagene vi har veiledet, men vi ønsker ikke å fornekte spagaten mange barnehageansatte opplever at de står i. Det er krevende å gi barn et godt mattilbud. Samtidig er det en enorm fallitterklæring å ikke forsøke å sikre barn som vokser næringsrik mat, gode matvaner og en kilde til glede og livsmestring. Vil politikere og barnehageledere gripe tak i de tre punktene over er vi godt på vei.
