I dag er Norge det siste industrilandet som forbyr dyrking og forskning på industriell hamp. – Årsaken til forbudet handler om at man valgte å ikke skille mellom ulike varianter av cannabisplanten i lovverket, men definerte alle typer som narkotika, forteller Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Norges Vel, en av flere organisasjoner som har tatt til orde for å oppløse forbudet.
Hamp var en av de første bastfibrene som ble spunnet til tekstil og var grunnleggende for norsk sjøfart i form av rep og seil. På et tidspunkt var det påbud for norske bønder å dyrke hamp. Da hamp ble forbudt i Norge i 1965 hadde allerede oljebaserte fibre gjort sitt inntog og erstattet hamp. Få gjorde et stort nummer av det.
På et tidspunkt var det påbud for norske bønder å dyrke hamp.
ETTER AT LAND etter land har oppløst forbudene har hampdyrking vært i sterk vekst. Potensialet til fibret er enormt – planten er voksevillig, og fibret er hardført og miljøvennlig med utallige bruksområder. Mens andre land på nytt må bygge kompetanse på dyrking og foredling, har Kina aldri hatt et forbud og er i dag verdensledende på hampproduksjon. I Europa er også dyrking av hamp i stor vekst, hvor Frankrike i dag står for 70 prosent av hampproduksjonen. I USA er det stor optimisme rundt hampdyrking etter at forbudet opphørte for snaue tre år siden. Optimismen skyldes fibrenes bærekraftspotensiale, men også fordi det har tiltrukket seg en ny bølge av yngre bønder, i et ellers aldrende arbeidsmiljø. Her blir hamp omtalt som «the gateway crop» på folkemunne. Så hvorfor er det stadig forbudt her?
– Norge har ikke fulgt med i timen på hva som skjer rundt oss på dette feltet, sier Øyvind Ørbeck Sørheim. – Det er snart 12 år siden dette var oppe til politisk behandling i Norge og i mellomtiden har terrenget endret seg fullstendig, forteller han. Sørheim mener årsaken til dette er det grønne skiftet og behovet for å finne mer bærekraftige og fornybare alternativer til plast og petroleumsprodukter.
– Landene rundt oss har som en del av denne omstillingen klart å se skillet mellom industrihamp og andre typer cannabis som kan brukes til rus. Det vi opplever når Norges Vel nå har løftet saken her hjemme, er at den politiske diskusjonen fortsatt stopper rundt rusproblematikken. Dette er nok hovedårsaken til at vi ikke har kommet lengre her, noe vi synes er merkelig siden de andre landene har klart å løse dette på en god måte.
Hamp produserer 250% mer fiber enn bomull per dekar, og 600% mer fiber enn lin.
HAMP GIR STORE avlinger som produserer 250 prosent mer fiber enn bomull, og 600 prosent mer fiber enn lin – i mengde fiber målt per dekar. Hampfibre er i tillegg sterkere og mer varig enn bomull og flere syntetiske oljebaserte fibre.
Hele planten kan brukes: stilk, blader, blomst, røtter og frø og er utgangspunkt for 25 000 bruksområder: Hamp kan brukes til industrielle tekstiler, forbrukertekstiler, bygningsmaterialer, bioplast, blekk, drivstoff, mat-og dyrefôr, hygiene og kosmetikk og så videre. Det spås at vegetarprodukter basert på hampfrø vil eksplodere. I Norge er det kun tillatt å selge avskallede hampfrø.
Norske bønder har ikke lov til å dyrke industriell hamp. Samtidig kan internasjonale produsenter dyrke den og selge mat-og tekstilprodukter i norske butikker. Sørheim mener nettopp dette illustrerer det håpløse i situasjonen i dag.
– Coop er en av de aktørene som nå har engasjert seg i saken sammen med oss i Norges Vel. De har flere produkter av hamp i hyllene sine. Det samme kan du finne i klesbutikker, byggevarekjeder, kosmetikk og så videre. Det gir absolutt ingen mening at sluttproduktene er akseptable, men ikke forskning, dyrking og produksjon, sier Sørheim.
Agronomisk er hamp en superplante som er kjent for å klare seg uten sprøytegifter.
AGRONOMISK ER hamp en superplante. Den er kjent for å klare seg uten sprøytegifter. Planten vokser raskt, derfor fanger den både mye karbon og får mye bladverk som skygger for ugress, samtidig som den demper soppangrep. Planten slipper også jevnlig blader som komposteres og som dermed øker jordfruktbarheten. Hampplanten tar opp og akkumulerer tungmetaller fra jorda, som betyr at den har potensial til å rense jorda – mer forskning trengs for å vite hvor i planten tungmetallene ender opp.
Planten har dype røtter som kan finne næring langt nede i bakken, hindrer erosjon og avrenning av næringsstoffer, og samtidig lager en porøs jordstruktur. Hamp anses derfor som en jordforbedrende plante som passer utmerket inn i et økologisk vekstskifte. Økologiske dyrkingsforsøk gjort på The Rodale Institute i USA fant også at kulturene som ble plantet etter hamp i vekststiftet fikk større avlinger – og at biene elsket hampplanten.
HAMP ER KANSKJE i moderne tider en nykommer på tekstilområdet, men vil trolig bli en heftig utfordrer til bomullsproduksjon. Bomull er en av de mest sprøytemiddelintensive produksjonene. Produksjonen foregår i enorme monokulturer, den utarmer jorda, og sprøytegiftene utgjør en svært alvorlig fare for bomullsarbeiderne ved bruk. Den ofte brukte giften aldicarb har høy akutt giftighet for mennesker og er en systemisk gift som trenger inn i hele bomullsplanten. Undersøkelser viser at sprøytemiddelrester kan følge fibrene inn i tekstilproduktet.
Utfordringene til hamp ligger i å bygge ny kompetanse om dyrking, foredling av sorter og foredling av fiber og plantedeler til ulike formål. Fordi det har vært et globalt forbud mot hampdyrking og forskning i flere tiår, har sortsutvikling, kompetanse på agronomi og foredling og marked vært lite utviklet. I Norge ligger det trolig også en stor utfordring i fordommene. Sørheim mener at myndighetene har bestemt seg for at dette handler om rus fordi planten heter Cannabis. – Dermed er hele diskusjonen «fanget» i ruspolitikken og man velger å se helt bort fra all annen kunnskap. Og man velger bort en mulig ny grønn industri for Norge. Vi kommer til å stå på for å få til en endring, sier direktøren.
Hele diskusjonen er «fanget» i ruspolitikken og man velger å se helt bort fra all annen kunnskap.
NÅR NORGE HAR en lav selvforsyningsgrad og kun tre prosent dyrket mark, er det fornuftig å dyrke en fiberplante? – Norges Vel er tydelige på at dyrking av mat alltid skal gå foran. Samtidig er det ikke nødvendigvis en motsetning her. Industrihamp er også en matplante. I tillegg er den nøysom og har kraftige røtter som gir næring tilbake til jorda. Derfor er den godt egna i et vekstskifte, noe blant annet økologiske dyrkere og Bonde-og småbrukarlaget har argumentert for. I dag snakkes det mye om regenerativt landbruk – en driftsmåte som naturlig bygger opp jorda, skaper bedre jordhelse og bidrar til at vi lagrer mer karbon i jorda. Her kan industrihampen vise seg å ha unike egenskaper. Denne planten burde være en av heltene i fortellingen om det grønne skiftet, men blir dessverre enn så lenge holdt utenfor fordi den har et belastet familienavn, avslutter Sørheim.
Hvorfor vi lar fordommer eller etterslep i byråkrati styre når gode alternativer finnes er et stort ubesvart spørsmål. I alle fall når vi vet at hamp historisk har vært påbudt å dyrke i avgjørende tider som nå, både i Norge og i USA. Slagordet «Hemp for victory» forteller oss noe om fordelene planten kan ha i et beredskaps-og selvbergingsperspektiv.
Kilder:
- Industrial Hemp (Cannabis sativa subsp. sativa) as an Emerging Source for Value-Added Functional Food Ingredients and Nutraceuticals. Rupasinghe, Davis, Kumar, Murray, Zheljazkov. Molecules. 2020
- Notat nr. 01, mars 2021: Hva i hampen har en restriktiv ruspolitikk å gjøre med det grønne skiftet? Av Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Det Kongelige Selskap for Norges Vel
