Kjøtt og evolusjonen

Diskusjonen om hvorvidt rødt kjøtt er helseskadelig er preget av uvitenskapelige ytterligheter. Uenighet og forvirringer er fremtredende. Evolusjonen baserer seg på naturvitenskapelig forskning. Kan den brukes som en logisk forklaringsmodell?

Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan fremkalle kreft i tykktarmen. I Tidsskriftet for legeforeningen nr. 8/2016 skrev Tetyana Kalchenko, som leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla), en artikkel med overskriften: ”Gammeldags og feil om kjøttfri kost”. Dette var bl.a. en kritikk av et tidligere innlegg i Tidsskriftet av gjesteskribent, kokk og forfatter Andreas Viestad med tittelen ”Antidietten”, hvor han ufarliggjør kjøttet. I etterkant av en internasjonal workshop i Oslo i november 2013 publiserte alle foredragsholderne en felles ”State of the art-artikkel” i tidsskriftet Meat Science. Det er vanskelig å finne sikre forskjeller i forekomst av tarmkreft hos vegetarianere og kjøttspisere. Det er vist at samer som spiser mye rødt reinsdyrkjøtt har lavere forekomst av tarmkreft enn referansepopulasjonen fra samme region. Lav forekomst foreligger også i de fleste afrikanske land og i sør-sentral Asia.  Kreft er en livsstilssykdom spesielt i de vestlige land. Overvekt og manglende fysisk aktivitet kan derfor være en vesentlig faktor.

DET ER TILSYNELATENDE vanskelig å skille mellom hva som er uvitenskapelig og naturvitenskapelig kunnskap. Evolusjonen er et fagfelt med basis i den største naturvitenskapelig forskning. Evolusjonen er derfor ikke noe du tror på, det er noe du forstår. Inntak av en viss mengde av et næringsstoff kan defineres som optimal. Både et større og et mindre inntak enn det optimale kan gi økt risiko for visse sykdommer. Det eksisterer en optimalt sammensatt kost for alle levende arter, bestemt av artens genetiske arv. Løven er programmert til å spise bare animalsk føde, mens antilopen er programmert til å ernære seg av planter. Menneskets genetiske program, som har vært relativt uforandret gjennom 100 000 år, er tilpasset blandet naturlig føde, men ikke ferdigprodusert mat.

Menneskets genetiske program, som har vært relativt uforandret gjennom 100 000 år, er tilpasset blandet naturlig føde, men ikke ferdigprodusert mat.

Bearbeidet animalsk føde har en meget kort historie, men utgjør i dag hoveddelen av moderne menneskers næringsinntak. Mennesker har ikke et genetisk program som uten omkostninger kan omsette moderne tilsettingsstoffer. Det er nærliggende å anta at dette kan overbelaste kroppen og være sykdomsfremkallende.

EVOLUSJONEN ER en stadig genetisk omprogrammering. Til dels ved tilfeldige permanente mutasjoner som kan påvirke organismens evne til å overleve  og reprodusere seg. Mutasjon er en genetisk prøving og feiling og "overtar", dvs. føres videre, om den er bedre enn utgangspunktet. Det skjer også ikke-permanente og overflatiske, såkalte epigenetiske programendringer som er miljøutløst, vellykkete eller ikke vellykkete. Befolkninger fra mindre urbaniserte miljøer som utsettes for et mer ”moderne” vestlig kosthold får lettere livsstilssykdommer, ifølge Barker-hypotesen.

Våre gener er fanget i et metabolsk fengsel designet av evolusjonen.

For 100 000 år siden måtte maten hentes. Frukt, grønt, animalsk føde og fisk var tilgjengelig gjennom jakt og fiske, dvs. det vi i dag definerer som utholdende fysisk aktivitet. Vårt genetiske program gjennom tilfeldige mutasjoner er tilpasset dette. De som ikke hadde denne programendringen døde ut. Uten disse feilene ville ingen ting utvikle seg. Vårt genetiske program er derfor tidsmessig fortsatt tilpasset tiden fra menneskets opprinnelse, både hva gjelder næringsinntak og fysisk aktivitet. Dette ser vi tydelig gjennom nyere epigenetisk forskning som viser gunstige endringer ved fysisk utholdenhetstrening, en slags reparasjon av livsstilsskadete gener, med risiko for utvikling av diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. Man kan si at våre gener er fanget i et metabolsk fengsel designet av evolusjonen, tilpasset 100 000 år med naturlig føde kombinert med jakt og fiske.

HVA MED MATEN? Frukt, grønt og ren fisk uten fargestoff og koksalttilsetting er akseptert. Bearbeidet kjøtt tilsatt salt, nitrat, nitritt eller andre tilsettingsstoffer er sterkt knyttet til kreft. WHO mener at epidemiologiske studier viser en direkte sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft.

Hva så med rent, rødt kjøtt? Fra menneskets opprinnelse har dette vært den viktigste delen av næringskjeden. I henhold til evolusjonen har vårt genetiske program utviklet en sykdomsbeskyttende funksjon. WHO har usikre data på direkte sammenheng med tarmkreft og rent, rødt kjøtt. Ut fra forandringer på genenes DNA og biokjemisk belastning har de bare et indirekte og usikkert bevis. Spørsmålet kan være om tapt fysisk aktivitet er den variabelen som er årsaken til eventuelle skadevirkninger. Om man ønsker å studere biologiske effekter av trening kan man ikke studere effekten av fysisk aktivitet alene, men man må se på effekten av reintroduksjon av trening i en usunn stillesittende populasjon som generelt sett er programmert for fysisk aktivitet. Det vises her til studier av utholdenhetstrenings effekt på livsstilssykdommer, herunder kreft.

Tor-Erik Widerøe (f. 1940) er professor emeritus, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). tor-erik.wideroe@ntnu.no 
Artikkelen sto første gang på trykk i Tidsskriftet for legeforeningen nr. 17/2016.