Til tross for en politikk som har bidratt til at norsk matproduksjon har vært GMO-fri fram til nå har GMO-spørsmål vært hyppig diskutert de siste årene. Diskusjonene er blant annet knyttet til nyere metoder for genmodifisering og undersøkelser som belyser holdningene til forbrukere knyttet til genmodifisert mat og landbruk. Det er også debatt om loven bør endres slik at det skal bli lettere å søke og få godkjent GMO-er for salg. De som ønsker dette, hevder at de nye metodene er bedre og tryggere og dermed gir muligheter for mer samfunnsnyttige GMO-er.
GMO-Nettverket og Økologisk Norge mener en restriktiv og avventende holdning til GMO fortsatt er nødvendig.
I ØKOLOGISK LANDBRUK er det helt avgjørende å tenke forebyggende og helhetlig. Ved å gi planter og dyr så gode og naturlige livsbetingelser som mulig, reduseres behovet for å behandle sykdom og skadegjørere med medisiner og kjemiske sprøytemidler. Moderne landbruk har kommet langt i å få opp avlinger og ytelse, men dette har også ført til at landbruket er blitt mindre robust, og mer avhengig av tilførsel av eksterne næringsstoffer. Økologisk produksjon skal spille på lag med naturen, basere matproduksjonen på et mangfold av genetiske ressurser og være med på å ta vare på og utvikle dette videre. Økologisk landbruk skal være en spydspiss i dette arbeidet. Derfor sier økologisk landbruk fortsatt nei til å ta i bruk GMO.
Et innovativt landbruk basert på økologiske prinsipper er mer effektivt og mer bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Økologisk Norge og den internasjonale paraplyorganisasjonen for økologisk landbruk (IFOAM) mener GMO er unødvendig. Et innovativt landbruk basert på økologiske prinsipper er mer effektivt og mer bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
BLANT GMO-NETTVERKETS 18 medlemsorganisasjoner finnes det ulike innfallsvinkler og posisjoner til GMO-spørsmålet. Norges Bondelag, Norsk Bonde-og Småbrukarlag og landbrukssamvirkene har en felles GMO-linje som sier at de skal være restriktive og avventende til å ta GMO i bruk. Økologisk Norge sier derimot klart nei til å ta i bruk GMO, også de nye, genredigerte GMO-ene. Dette standpunktet er i tråd med det IFOAM har vedtatt.
IFOAM HAR NÅ forsterket sitt engasjement for at føre-var-holdninger må legges til grunn for vurdering av GMO og er tydelige på at både gamle og «nye» GMO-er bryter med prinsippene for økologisk landbruk. De påpeker også at fordi genredigering er billigere og lettere tilgjengelig er det fare for at bruken av GMO vil øke både i tempo og omfang. IFOAM er derfor i front i arbeidet for å forsvare EU-dommen fra juli 2018. Dommen slår fast at alle genredigerte organismer er GMO og derfor må reguleres gjennom EUs GMO-lovgivning. IFOAM påpeker at deregulering av bruk og merking av GMO vil kunne føre til stor spredning av GM-planter og genmateriale, og gjøre det vanskelig for bønder å unngå genforurensning. Det kan undergrave økologiske bønders frihet til å drive økologisk, og konvensjonelle bønders frihet til å velge konvensjonelt, uten GMO. Sist, men ikke minst understreker IFOAM at forbrukere som kjøper økologisk mat skal være trygge på at de er produsert uten bruk av GMO fra jord og fjøs til bord.
GMO har bidratt til å forlenge monokultur-landbruket og representert det motsatte av bærekraftig utvikling.
FORBRUKERE I NORGE og resten av verden har vært, og er fortsatt kritiske til bruk av GMO i matproduksjon. I en fersk forbrukerundersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet har gjennomført kommer det fram at nesten halvparten av de spurte er negative til salg av GMO i norske butikker. Like mange sier at bruk av GMO kolliderer med deres syn på hva som er en etisk forsvarlig matproduksjon. Av de som svarer at de ikke ville spist GMO-mat svarer 80 prosent at de er mest bekymret for konsekvenser for natur og økosystemer. Studien ble gjennomført på oppdrag fra GMO-Nettverket.
Norge er ikke alene om å ha kritiske holdninger til GMO. Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) publiserte nylig en studie der 11 000 forbrukere i 11 ulike land ble spurt om sine holdninger til bærekraftig kosthold. Funnene viser at forbrukere flest forbinder bærekraftig kosthold med mat produsert lokalt, uten GMO og med minst mulig sprøytemidler. Også i Asia, Sør-Amerika og Afrika arbeider forbrukerorganisasjoner og bønder for retten til å velge GMO-frie alternativer. Ja selv i USA, der GMO har vært solgt i mange tiår, svarer et flertall av de spurte at de vil at maten skal være tydelig merket dersom den er produsert ved hjelp av GMO.
I NORGE HAR forbrukerne kunnet være trygge på at maten er GMO-fri, fordi myndighetene ikke har gitt godkjenning til å bruke GMO i produksjon av mat. Dette er en holdning hele landbruket har støttet aktivt opp om. Etter 30 års erfaring med GM-planter internasjonalt kan vi konkludere med at dette har vært et klokt strategivalg. De GMO-ene som har dominert markedet har i hovedsak vært motstandsdyktige mot spesielle kjemisk-syntetiske sprøytemidler og/eller har vært genendret for å produsere sin egen gift mot insekter. De har også vært eid og kontrollert av store kjemiselskaper. Med disse egenskapene har bruk av GMO bidratt til å forlenge monokultur-landbruket og representert det motsatte av bærekraftig utvikling.
Dagens genteknologilov sikrer en helhetlig vurdering av hver enkelt GMO.
UTVIKLINGEN AV nye metoder for genmodifisering, såkalt genredigering, har endret debatten om GMO både i Norge og andre land de siste årene. Flere forskere og enkelte politikere tar nå til orde for å liberalisere lovverket med den begrunnelsen at metodene er blitt så presise. Dette er etter vår mening en virkelighetsbeskrivelse som i beste fall må sies å være mangelfull. Det finnes flere genredigeringsmetoder, til nå er det CRISPR-metoden som har fått mest oppmerksomhet. Den ble lansert i 2012, og bygger på kunnskap som er hentet fra immunsystemet hos bakterier. Metoden er enklere og billigere enn de man tidligere brukte, og man får forandringen til å skje på et mer målrettet sted i DNA-et. Med CRISPR kan man forandre DNA i en celle uten å tilføre nytt DNA, man kan tilføre DNA fra et annet individ av samme art, eller man kan tilføre fremmed DNA.
Selv om genredigering gjør det mulig å vite hvor i genomet man gjør endringer betyr ikke det at det ikke finnes en stor og uavklart risiko for negative konsekvenser. Selv små endringer i arvestoffet kan gi store konsekvenser både i cellen, for organismen som helhet og for økosystemene når en GMO tas i bruk utenfor laboratoriet. Vi vet fortsatt lite om konsekvenser over tid og for kommende generasjoner.
NETTVERKET MENER at både de som ønsker å ta i bruk GMO, og de som er mer kritiske, bør kunne enes om at det er bra å beholde dagens genteknologilov. Loven stiller krav knyttet til helse, miljø, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Det er ikke en forbudslov, men en lov som sikrer en helhetlig vurdering av hver enkelt GMO. En forsvarlig godkjenningsprosedyre mener vi skaper tillit og dermed tjener både forbrukere, produsenter og miljøet. Nettverket er derfor mot liberalisering av lovverket.
GMO-Nettverket støtter derimot forskning innen genredigering, både på selve metodene, og på ulike aspekter ved å eventuelt ta genredigering i bruk i Norge. Et eksempel på slik forskning er GENEinnovate, et samarbeid mellom Norsvin, Geno, Graminor, AquaGen, NMBU og Bioteknologirådet. Det er også behov for mer uavhengig risikoforskning. Det er viktig at vi bygger denne kunnskapen i Norge som en «motmakt» til de store multinasjonale selskapene som garantert kommer til å fortsette å dominere dette feltet også i framtiden.
Det er viktig at bruk av GMO alltid blir vurdert opp mot hvilke alternativer som finnes.
FOR GMO-NETTVERKET er det viktig at bruk av GMO alltid blir vurdert opp mot hvilke alternativer som finnes. Ikke minst gjelder dette i debatten om global matsikkerhet og matsuverenitet. Fram til i dag er det tradisjonell planteforedling som trumfer GM og GMO-avlinger, og har gitt de beste resultatene i forhold til avlinger, bruksegenskaper og næringsinnhold. Selv om vi støtter forskning for å bygge kunnskap om genteknologi, advarer vi samtidig om at forskning på «quick fix-løsninger» ikke må gå på bekostning av satsing og utvikling på metoder vi vet er mer bærekraftige.
FNs matvareorganisasjon (FAO) peker på agroøkologiske metoder som en viktig veiviser for mer bærekraftige matsystemer. Det er nettopp i retning av mer bærekraftige matsystemer vi må bevege oss i tiden framover. I dette bildet er det økologiske landbruket og mangfoldet av dyktige produssenter, både lokalt og globalt. Og i dette retningsvalget er en restriktiv GMO-politikk fortsatt riktig.
