Her i Norge økte halvparten av oss mediebruken vår under den første delen av koronapandemien. Nyheter om at noen jobbet for å finne løsninger, enten da var vaksine, medisin eller kronerulling for kulturlivet, bidro til å gi oss håp om at krisen skulle gå over.
Selv om unntakstilstanden vi lever under i dag har blitt en slags hverdag, og de vante politiske- og sosiale konfliktene for lengst er tilbake også i spaltene, kan vi ha noe å lære av hvordan krisen som rammet oss alle akutt, tvang frem en løsningsorientert journalistikk. Hva om vi kunne tenke nytt når det gjelder dekningen av andre nyheter, andre kriser – for eksempel klimakrisen?
Vi trenger å se det store bildet.
Konstruktiv journalistikk
‒ Utfordringene med global oppvarming, tap av biologisk mangfold, og jorderosjon er reelle, og alvorlige. Og nyhetsdekningen er gjerne tilsvarende dyster. Vi kutter for lite i utslippene. Selv 1.5 graders-målet synes umulig å nå. Men bidrar et negativt fokus til at vi tar bedre valg i hverdagen? Får det politikere til å ta grep, næringslivet til å legge om, og jordbruket til å omstille seg? Mangler vi troen på at tiltakene vi setter inn kan gjøre en reell forskjell, blir innsatsen i beste fall halvhjertet. Og resultatet sier seg selv: Vi klarer det ikke, sier ansvarlig redaktør Kjersti Skar Staarvik.
Foran arbeidet med denne utgaven av Ren Mat hang vi derfor en lapp med ordet «håp» over PC-skjermen, og vårnummeret 2021 blir følgelig vårt bidrag til håp i klimadebatten, og grobunn for en fruktbar samtale som ikke bare fokuserer på isolerte, sektorbaserte utslippskutt, men heller hvordan vi kan regenerere jorden og gjøre den mer robust, samtidig som den fanger og lagrer karbon. Vi trenger å se det store bildet.
Ikke linje, men sirkel
I vårutgaven av Ren Mat møter vi bønder som vil dyrke verden bedre. Ved å understøtte naturens egne prosesser gjennom økologiske og regenerative metoder, øker de jordens fruktbarhet og evne til å fange og lagre karbon. Vi kan lese om vinmakere som er selvforsynte med energi, om myteknuseren Gaute Eiterjord som har skrevet bok om hvordan man parkerer skeptikerne i klimadebatten, og vi lærer om overgangen fra lineære til sirkulære matsystemer. Vi har intervjuet den svenske artisten, forfatteren og grønnsaksdyrkeren Stefan Sundström, som bygger både matjord og fremtid i sin egen kjøkkenhage.
Vi lærer om overgangen fra lineære til sirkulære matsystemer.
Fra jord til bord i skolehagen
Og vi får bli med ut i skolehagen. Når barn får så, gjødsle, høste og luke sine egne grønnsaker, gis abstrakte begreper som fotosyntese og karbon et forståelig og håndfast innhold. De lærer at avfall kan være en ressurs, og får følge maten fra jord til bord.
– Å se barns nysgjerrighet i møte med naturens små mirakler, minner oss om at mennesket og naturen ikke er to adskilte størrelser. På samme måte som forholdet til våre nærmeste, må forholdet til naturen bygge på en gjensidig respekt og omsorg. Tar vi vare på den, tar den vare på oss, sier Staarvik.
Også i denne utgaven av Ren Mat:
- Ukemeny med grønn inspirasjon fra Hanne-Lene Dahlgren
- Rockepo(t)eten Stefan Sundström
- Vi ser ikke karbonlagringen for bare trær
- Julianes årstider – en ny vår
- Sider for festdagene og beskjæring av epletrær
- Og mye mer!
