Andelslandbruk - inkludering i åkeren

    Andelslandbruk fører mennesker sammen i felles aktiviteter. Som andelshaver blir du kjent med bonden og andre andelshavere og du får muligheten til å stikke fingrene i jorda og dyrke dine egne grønnsaker. Alt godt, både for kropp og sjel. Andelsgårder har også blitt en møteplass mellom lokalbefolkning og asylsøkere. Vi håper mange kommuner kan la seg inspirere!

    Andelslandbruk rommer mer enn bare grønnsaksdyrking. Å inkludere asylsøkere er en ny og spennende satsing hos flere andelslandbruk. Det åpner opp for enda flere spennende møter mellom mennesker og styrker lokale felleskap. I Hol i Buskerud er dommen klar: Dette er en suksess!

    Ivrige hender leter etter mandelpoteter så fort afghanske Akmal på 16 år får løftet opp et fullvoksent potetris. Akmals øyne stråler av stolthet når han viser fram dagens fangst. På Nerol økologiske andelslandbruk i Hallingdal har ni mindreårige, enslige asylsøkere fått sin egen andel. Det betyr at de er med i fellesskapet av totalt 30 andelshavere som sammen dyrker grønnsaker og urter på et tre dekar stort jorde midt i Hol sentrum. Avlingen deles likt.

    Andelslandbruk er en nyskapende omsetningsform hvor forbrukerne, kalt andelshavere, forhåndsbetaler en andel. Dette sikrer dem en bestemt andel av årets avling mot deltakelse på dugnader og hjelp til andre sider ved driften. Økonomien ved driften er gjennomsiktig, og bonde, gartner og andelshavere er i tett dialog. Andelshaverne får høste ferske, økologiske grønnsaker og blir del av et sosialt felleskap hvor praktisk læring om matproduksjon står sentralt. Noen andelslandbruk inkluderer også meieri- og kjøttprodukter i andelen.

    Denne omsetningsformen har opplevd sterk vekst i Norge de siste par årene. Antall andelslandbruk i Norge teller i skrivende stund 63, noe som er over en firedobling på halvannet år. Andelslandbrukene er spredt fra Bodø i nord til Mandal i sør. Det finnes andelslandbruk i de aller fleste fylker. Og enda flere er underveis. Så langt nord som i Pasvikdalen i Finnmark er det planer om å opprette andelslandbruk. Ukentlig mottar vi i andelslandbruksprosjektet i Oikos – Økologisk Norge henvendelser fra både bønder og forbrukere som vurderer å starte andelslandbruk. Hittil i år har over 60 bønder og forbrukere deltatt på oppstartskurs hos oss.

    Hva er grunnen til at akkurat andelslandbruk har blitt så populært i Norge de siste årene? I tillegg til den voksende interessen for lokal og økologisk mat, så tror jeg et viktig nøkkelord er fellesskap. Vi mennesker er sosiale vesener, og et felles prosjekt er et godt utgangspunkt for å komme sammen og bli bedre kjent. Mange aspekter ved samfunnet vi lever i idag gjør fysiske møter mellom mennesker overflødige. Jeg tror at mange lengter etter nære relasjoner med naboer og lokalsamfunnet, og her kan andelslandbruk spille en viktig rolle.

    «Andelslandbruk er en viktig læringsarena for fellesskap, glede og kunnskap om matproduksjon.»

    Andelslandbruk er en viktig læringsarena for fellesskap, glede og kunnskap om matproduksjon. Mange rapporterer å spise mer grønnsaker etter å ha blitt med i et andelslandbruk, og forskning tyder på at det er sunt for kropp og sinn å være i direkte kontakt med jorda. Frisk luft, hyggelig samvær og bevegelse utendørs er naturlige komponenter for en andelshaver.

    Den siste tiden har vært preget av store flyktningstrømmer, og det er lett å kun fokusere på utfordringene dette fører med seg for samfunnet. Heldigvis dukker det samtidig opp mange gode initiativer for inkludering av flyktningene inn i lokalsamfunnet. Flere andelslandbruk har nylig startet prosjekter hvor flyktninger får sin egen andel og blir en del av fellesskapet til andelslandbruket sammen med de andre lokale andelshaverne.

    Nerol økologiske andelshage i Hol i Buskerud er et slikt andelslandbruk. Med finansiering lokalt og fra UDI får 9 mindreårige asylsøkere sin egen andel i andelslandbruket sammen med de øvrige 21 lokale andelshaverne. Marit Torsrud Nerol, bonde og initiativtaker, har et stort engasjement for prosjektet «Ein hage for alle», som både asylsøkerne og resten av andelslandbruket nyter godt av. Asylsøkerne bidrar ukentlig på dugnader i åkeren, og forteller om sine lokale mattradisjoner og hva slags sorter de er vant til. De får praktisert norsk i samtale med de lokale andelshaverne mens de luker, høster og steller i andelslandbruket. Og de lokale andelshaverne får nye bekjentskaper og får lære litt om en annen kultur.

    Dun andelslandbruk på øya Jøa i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag er et annet eksempel på andelslandbruk som inkluderer asylsøkere i driften. Ti av de totalt 43 andelene i år tilhører Namsos asylmottak, via et samarbeid med det lokale Røde Kors-kontoret. Rundt 30 flyktninger har vært med på dugnad og høstet grønnsaker for disse ti andelene. Osebakken andelslandbruk utenfor Porsgrunn samarbeider med det lokale flyktningemottaket og Røde Kors for å inkludere asylsøkere i sitt andelslandbruk. Tilbakemeldingene er de samme; Inkludering av asylsøkere i andelslandbruk har vinn-vinn effekter for alle involverte parter. Kanskje blir det mindre skummelt med et mottak i lokalsamfunnet når flere og flere blir kjent med flyktningene selv og får høre deres historie?

    Tekst: Marte Guttulsrød
    Foto: Miriam Andrea Jøms/Fra venstre: Akmal, Marte Guttulsrød, Ismael, Marit Torsrud Nerol, Abdullah, Enyatullah, Zikrullah og Lina-Lotta David


    Kronikken er tidligere publisert i Nationen.

    Annonsører

    Samarbeidspartnere