Oikos sier nei til avvikling av økomålet

20.01.2017
Oikos – Økologisk Norge oppfordrer Stortinget til å holde fast ved eller styrke de politiske målene for økologisk produksjon og forbruk, for å sikre en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og marked i Norge. Dette fremmet styreleder Jostein Trøite og daglig leder Regine Andersen for Stortingets næringskomité på høringen om Landbruksmeldingen i går.

I går var det åpen høring i Stortingets Næringskomité om den nye landbruksmeldinga Meld. St. 11 (2016-2017) ‘Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon’. Oikos – Økologisk Norge stilte med styreleder og daglig leder.

Program for høringen
Høringen var et maratonløp på over 8 timer der faglagene, ideelle organisasjoner, en rekke interesseorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner og andre la fram sine syn på landbruksmeldingen. Det var totalt 44 innlegg og 6 spørsmålsrunder. Du finner programmet for hele høringen her

Stiller seg bak landbrukets kritikk mot Landbruksmeldingen
Oikos – Økologisk Norge stilte seg bak kritikken mot Landbruksmeldinga fra landbruket generelt. Den korte taletiden benyttet representantene fra Oikos til å oppfordre Stortinget til å holde fast på målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk eller styrke dette målet. Hele høringsinnspillet fra Oikos er gjengitt under.

Faglagene går inn for tallfestede øko-mål
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag var blant organisasjonene som gikk inn for fortsatt tallfestede øko-mål under høringen på Stortinget i går. –Det er gledelig at landbruket står samlet om denne oppfordringen, sier Regine Andersen. –Dette bør veie tungt når partiene skal ta stilling til spørsmålet i forbindelse med behandlingen av den nye landbruksmeldingen, sier hun.

Se opptak
Du kan se opptak fra høringen på Stortings-TV her
Innlegget til Oikos – Økologisk Norge kommer 1 time og 50 minutter ut i filmopptaket som startet kl. 13.05

Høringsinnspillet fra Oikos – Økologisk Norge som pdf ligger her

Innspillene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag finner du ved å gå inn på lenken til opptakene over, klikke deg inn på opptaket som startet kl. 11.00, og gå 36 minutter ut i sendingen. De to innleggene varer i 10 minutter hver og følger rett etter hverandre.

Du kan også se innleggene fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Debio i høringen ved å klikke på lenken til opptakene fra høringen over, og til opptaket som starter kl. 13.05. Innleggene kommer henholdsvis rett før og rett etter innlegget fra Oikos – Økologisk Norge, ca. 1 time og 45 minutter (NORSØK) og 1 time og 55 minutter (Debio) ut i sendingen.




NORGE MÅ HA POLITISKE MÅL OM ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK

Oikos – Økologisk Norge arbeider for at Stortingets politiske mål om økologisk produksjon og forbruk opprettholdes og videreutvikles som grunnlag for en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og det økologiske markedet i Norge. Oikos arbeider videre for at Riksrevisjonens anbefalinger på dette området fra februar blir fulgt opp.

Fullstendig feil å avvikle økomålet
I den nye landbruksmeldingen foreslås det å avvikle økomålene som Stortinget har satt. Dette vil være et alvorlig skudd for baugen i utviklingen av økologisk landbruk og forbruk i Norge:

  • Bønder trenger langsiktighet og forutsigbarhet for å investere i økologisk drift, og klare politiske mål er en forutsetning for dette.
  • Uten politiske mål for økologisk produksjon og forbruk, blir resultatet mer import av økologisk mat for å møte den raskt økende etterspørselen.
  • Da får norske bønder ikke være med på markedsveksten og forbrukerne får ikke tilfredsstilt sin etterspørsel etter norskprodusert økologisk mat. Dette er ingen tjent med.
  • Det er ikke en gang en etterspørsels-basert politikk. Forbrukere i Norge etterspør større utvalg og mer tilgjengelig norskprodusert økologisk mat. Det får de ikke uten klare politiske mål.
  • Uten klare politiske mål vil arbeidet med en strategi/handlingsplan mangle vesentlige føringer.
  • Organisasjonene i landbruket har gått sammen om prosjektet Landbrukets ØKOLØFT for å stimulere til økt produksjon av økologisk mat. Politiske mål gir nødvendige rammebetingelser.

Dessuten innebærer avviklingen av økomålet en ansvarsfraskrivelse i forhold til viktige politiske mål om et mer bærekraftig landbruk med hensyn til miljø og dyrevelferd og er basert på argumenter som ikke holder mål, slik vi viser lenger ned.

Hovedbudskap til Stortinget

  1. Oikos – Økologisk Norge oppfordrer Stortinget til å holde fast ved politiske mål for økologisk produksjon og forbruk. Primært anbefaler Oikos å opprettholde målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020.
  2. Subsidiært kan fristen for dette målet settes til et senere tidspunkt, under forutsetning av at det utarbeides en tydelig og forpliktende handlingsplan med de virkemidler, tidsfrister og den ansvarsfordeling og oppfølging som er nødvendig for å sikre at målet faktisk nås.
  3. Det anbefales at det i tilfellet tas inn et eget forpliktende politisk mål om offentlig forbruk, da dette vil ha stor betydning for framgang på området.

Ansvarsfraskrivelse i landbruksmeldingen
Den nye landbruksmeldingen legger vekt på den positive betydningen økologisk produksjon har for et mer miljøvennlig og bærekraftig jordbruk i Norge, og at erfaringer fra økologiske driftsformer overføres til konvensjonelt jordbruk. Det står at «det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen», at «økologiske driftsformer har positiv betydning for naturmangfold, og at dyrking uten bruk av kjemisksyntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, kombinert med vekstskifte, har positiv effekt for biologisk mangfold». Meldingen poengterer videre: «Jordkvalitet og struktur er også områder hvor økologisk landbruk bidrar til mindre jordpakking og erosjon, som i tillegg er en fordel for å beskytte jordressursene.» Den oppsummerer at «Økologisk jordbruk har påvirket praksis i den øvrige jordbruksdriften på områder som dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og jord- og plantekultur.»

I stedet for å følge opp disse viktige konklusjonene med klare politiske mål, bli ansvaret overlatt til markedet og etterspørselen. Dette kaller Oikos en ansvarsfraskrivelse. Dersom man mener alvor med at landbruket skal utvikles i en mer bærekraftig retning både med hensyn til miljø og dyrevelferd, må det settes klare politiske mål på dette området for å sikre en slik utvikling. Noe annet vil være uansvarlig.

Begrunnelsen for skrote økomålet holder ikke mål
Oikos – Økologisk Norge har møtt landbruks- og matminister Jon Georg Dale til debatt i Dagsnytt 18 om landbruksmeldingen. Da og ved andre anledninger, har ministeren brukt flere argumenter mot økomålet, som vi her vil imøtegå:

Volum-argumentet

Dale: Det er så få som kjøper økologisk mat.

Oikos: Rundt 1,6 % av omsetningen er økologisk per i dag. Det betyr IKKE at 1,6 % av befolkningen er opptatt av økologisk mat. Interessen i befolkningen er omfattende og stiger hurtig, noe den raske omsetningsveksten og kampen mellom butikkjedene om øko-forbrukernes gunst bærer preg av. I distriktene er det fortsatt dårlig tilgang på økomat. Det er også viktig å være tydelig på at 1,6 prosent av totalomsetningen i Norge omfatter store volumer. Derfor er volumargumentet ikke holdbart, heller ikke sett i lys av begrunnelsen for økologisk produksjon i meldingen.

Matsvinn-/anvendelses-argumentet

Dale: Det er så mye matsvinn / lav anvendelsesgrad

Oikos: Det ser ut til at Dale blander matsvinn og anvendelsesgrad. Vi er ikke kjent med at det er mer matsvinn knyttet til økologisk produksjon. Anvendelsesgraden for melk og kjøtt er raskt stigende. For alle andre produktkategorier har vi underproduksjon av økologisk vare i Norge, og må importere. Matsvinn-/anvendelses-argumentet holder derfor ikke mål.

Matproduksjons-argumentet

Dale: En økning i økologiske arealer vil bidra til nedgang i den totale matproduksjon og virke kontraproduktivt på målet om økt matproduksjon

Oikos: Problemet i norsk landbruk i dag er at stadig mer jord går ut av produksjon. Økt økologisk produksjon vil derfor være med å holde mer jord i hevd og bidra til totalproduksjonen ved siden av det konvensjonelle jordbruket. Produktivitetsbegrepet må dessuten ha et større tidsperspektiv. Økologisk jordbruk handler ikke bare om å produsere mat for dagens generasjoner men også om å bygge god jord og ta vare på økosystemtjenester for framtidig matproduksjon. Økologiske metoder er rettet mot å bygge organisk materiale i jorda som holder på vann og karbon, samt å ta vare på pollinerende innsekter og livet i jorda som er avgjørende for produktivitet og fruktbarhet over tid. Disse faktorene må med i produktivitetskalkylen hvis den skal gi mening. Det må derfor heller satses mer på forskning og utvikling for å øke avlingene i økologisk produksjon innenfor rammene av miljø- og dyrevelferdsmessig bærekraft.

Klima-argumentet

Dale: Økt økologisk produksjon kan gjøre det krevende å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.

Oikos: Dette er det ikke vitenskapelig belegg for å hevde. Forskning viser at økologisk produksjon kommer bedre ut enn konvensjonell med hensyn til klimagevinst per arealenhet, og skårer omtrent likt med hensyn til produktenhet. Dette peker på potensielt store gevinster når produktiviteten i økologisk jordbruk går opp. Det arbeides dessuten med videreutviklingen av gode modeller for klimagevinst, som også kan ha overføringsverdi til konvensjonelt landbruk.

Måloppnåelses-argumentet

Dale: Det er krevende/urealistisk å oppnå Stortingets mål.

Oikos: Riksrevisjonen har kritisert skiftende regjeringers innsats på området i sterke ordelag.
Det er ikke satt inn tilstrekkelige virkemidler for å nå målet. Det har sviktet over hele linjen. Konsekvensen av en slik kritikk kan ikke være å skrote målet, men å ta anbefalingene fra Riksrevisjonen på alvor, sette inn de nødvendige virkemidlene og sørge for at målet som Stortinget har satt blir nådd.

Stortingets holdning til økomålet
Oikos – Økologisk Norge har ved siste stortingsvalg og fylkestings- og kommunalvalg spurt stortingspolitikere fra alle partier om hvordan deres partier står i forhold til målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk. Dette brukes offensivt i vårt informasjonsarbeid rundt valgene.

Ved begge de siste valgene, i 2015 og 2013 var svarene tydelige: Alle partier med to unntak gikk da inn for målene. Noen partier ønsker å øke målene. De to partiene som ikke går inn for disse målene er Høyre og Fremskrittspartiet. Vi mener de bør revurdere sitt standpunkt i lys av vårt innspill.

Oikos – Økologisk Norge oppfordrer partiene til å holde fast ved eller styrke de politiske målene for økologisk produksjon og forbruk, for å sikre en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og marked i Norge.

Les mer landbruksmeldingens forslag om å skrote økomålene på oikos.no her

Les mer om Riksrevisjonens rapport på oikos.no her

Les mer om Stortingets behandling av MDGs representantforslag på oikos.no her

Annonsører

Samarbeidspartnere