Nasjonal Idrettsernæringskonferanse 2016: Dropp tilskudd, spis ordentlig mat!

02.12.2016
Konferansen la vekt på å belyse kostholdsråd til de som er på toppnivå, men hovedpoengene er interessante for alle som ønsker å være i god form og har en aktiv livstil.

- Vi utryddet megafaunaen!

Slik overrasket første innleder konferansen i Holmenkollen, som innledning til hva idrettsutøvere bør spise. Konferansen hadde som hovedtemaer hvilken rolle fett og karbohydrater spiller for idrettsutøvere, betydningen av å spise rene råvarer og i hvilken grad man trenger kosttilskudd.

Uansett nivå på trening har vi til felles forfedre som virkelig brukte kroppen sin for å skaffe mat ved å bekjempe dyr som er dobbelt så store som våre husdyr i dag. En stor idrettsprestasjon! Det fortalte innleder Pål Jåbekk som har en mastergrad i idrettsvitenskap fra Norges Idrettshøgskole og som jobber på Høgskolen i Oslo og Akershus. Med det historiske tilbakeblikket hans ble kosthold satt i et perspektiv som ligger langt unna dagens idrettsutøveres virkelighet.

Det er langt unna å hente ut energi fra beitedyr som mammuter og mastodonter til tilskudd og restprodukter fra matvareindustrien i form av pulver.

– Animalsk mat ga stor prestasjon, sa Pål Jåbekk og fortalte om kostholdet til antikkens idrettshelt Milo av Croton som etter mytene spiste 9 kg kjøtt og 9 kg brød hver dag.

Ernæringsforskningen har siden tidlig i dette århundret kretset rundt spørsmålet om man skal legge ekstra innsats i å få i seg én type energigivende næringsstoff framfor et annet når man skal prestere. Er det fett eller karbohydrater?

Last ned presentasjonen til Pål Jåbekk her.


Ingen perfekt diett som passer alle

– Det er ingen perfekt diett som gjelder alle atleter, var hovedbudskapet til en av hovedattraksjonene på konferansen.

Asker Jeukendrup er ledende forsker innen idrettsernæring, professor ved Loughborough University, UK og grunnlegger av nettstedet mysportscience.com. Jeukendrup har vært rådgiver for en rekke organisasjoner, lag og toppidrettsutøvere, for eksempel den legendariske langdistanseløperen Haile Gebrselassie (f. 1973) fra Etiopia.

jeukendrup pesticides performanceHan mente at idrettsutøvere ofte overvuderer betydningen av kosttilskudd i forhold til mat.

– Utøvere er så redd for dårlig mat at de har med seg egen koffert med mat, men den er bare full av tilskudd! Tilskudd er ikke mat. Kroppen vår trenger ordentlig mat! Det var vanskelig å misforstå Askers engasjement på dette punktet.

– Vi trenger å få på plass det rette grunnlaget gjennom mat.

Men hva er rett mat?

Asker Jeukendrup mente det var viktig å se på målet for den enkelte idrettsutøver og vektla de ulike stadiene med trening og konkurranse og at fasene trenger ulik tilrettelegging.

I tillegg er kroppen tilpasningsdyktig. For eksempel vil en endret mengde karbohydrater og fett i kostholdet bidra til at kroppen forbrenner annerledes. Det samme gjelder væske -  man kan til en viss grad øke sin evne til å ta opp karbohydratrik væske under konkurranser ved å innta en relativt stor mengde under noen av treningsøktene før en konkurranse.

Jeukendrup understreket viktigheten av å skille mellom konkurransekosthold og daglig kosthold. I dagligkostholdet bør man spise for helse, mens i konkurransekostholdet spiser man for best mulig yteevne. Et eksempel kan være at man i dagligkostholdet har høyt inntak av fiber og lavt inntak av salt og sukker, mens konkurransekostholdet består av mindre fiber (for mye fiber kan gi mageproblemer under hard, fysisk aktivitet) og økt inntak av salt og sukker.

Også hva man bør spise for best og raskest restitusjon, beror på om man er i konkurransemodus eller i treningsmodus. Jeukendrup mente at etter konkurranse, og særlig om man skal konkurrere mye i en periode, kan det være hensiktsmessig å spise mye karbohydrater av typer som tas opp og fordøyes raskt, få i seg nok væske, tilstrekkelig protein og eventuelt ta tilskudd av flavonoider og anticyaniner. Etter en vanlig treningsøkt, anbefalte Jeukendrup at man kan variere litt i sine strategier, nemlig for eksempel å innta lite karbohydrater, for å tilpasse kroppen til mindre avhengighet av karbohydrater. Før konkurranser nevnte han at tilskudd av bikarbonat og nitrat kan gi prestasjonsfordeler. Han advarte også mot høyt inntak av antioksidanter. Grunnen til sistnevnte er at en del forskning underbygger at vitaminer med antioksidantfunksjon kan motvirke effektene av trening.

Uavhengig kostholdsopplegg, poengterte Jeukendrup at man skal fokusere på matkvalitet.

– Det er der vi skal bruke pengene våre, på å få tak i de best mulige ingrediensene, ikke sløse dem vekk på tilskudd.

Jeukendrup sa også at det kan ha noe for seg å velge økologisk mat.

– Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser inntak av kjemisk-syntetiske sprøytemidler kan ha. Han trakk fram at det i en studie (se bildet over) er vist i forsøksdyr at sprøytemidler kan påvirke utholdenhetsprestasjonen. Imidlertid vet vi ikke om dette er relevant for en lang rekke andre sprøytemidler - og hvilke doser det er snakk om før negative effekter observeres - da dette ikke testes.


Du finner mange av slidene til Jeukendrup på hans nettside.


Nitrat som prestasjonsfremmer

Den norske forskeren Kristin Jonvik, klinisk ernæringsfysiolog og forsker med base i Nederland, presenterte i sitt innlegg effekten av nitrat som prestasjonsfremmende stoff.  Figuren viser hva du må spise av ulike kilder for å oppnå en prestasjonsfremmende dose.

jonvik prestasjonsdose nitrat2Interessante funn var at det var mer nitrat i spinat og rødbeter kjøpt direkte fra bonden. Det var mindre i økologiske vekster enn i uøkologiske, noe som kan skyldes kunstgjødselbruken. Det viste seg også at ordentlig mat ga bedre effekt enn tilskudd som nitratsalt (det vil si at det kan være at nitratsalter fra kunstgjødsel gir mindre effekt per gram for den som inntar nitratrike matvarer for å øke prestasjonsevnen).


Last ned presentasjonen til Kristin Jonvik her.


Riktig mat av høy kvalitet i praksis

Anders Backe, norsk skikjører (frikjører, jibber) i verdenstoppen, vektla også riktig mat i sitt innlegg.

– Mat av høy kvalitet i passende porsjoner er det jeg fungerer best på, sa han. Han mente videre at unge idrettsutøvere må få gode matrutiner og ikke minst gode tilbud på arrangementer. Selv velger han økologisk når han kan.

Kristoffer Brun er en av Norges beste roere, og tok bronse i OL i Rio. Han var også opptatt av rene gode råvarer – helst økologiske.

– Jeg er ingen ekspert på dette feltet, men jeg tror økologisk mat er bedre for meg, fortalte Brun. Som roer må han forholde seg til vektklasser, og som lettvekter er det ekstra viktig at maten han inntar inneholder mest mulig næring per gram.


Nye helter

Tidligere langrennsløper og brødmix-gründer, Kjell- Christian Markset spisset budskapet om betydning av riktig mat med høy kvalitet enda ett hakk. Han mente at det hele starter med god jordkvalitet og trakk fram bønder som legger all sin innsats i å etterstrebe dette. Idrettsutøvere blir ofte sett på som helter, men han mente det er bonden som er den virkelige helten. Han framhevet blant annet bonden Joel Salatin fra USA.

– Å se Salatin drive jordbruk er som å se toppidrett på sitt beste, sa Markset.

Markset trakk også fram kontrasten som slo ham på Hovedlandsrennet i langrenn, som er norgesmesterskapet for de yngre aldersklassene. Når det gjelder preparering av ski, overlates ingenting til tilfeldighetene. I smøreteltene jobber foreldrene på spreng for at poden skal få optimale ski.

– Kontrasten kommer når man beveger seg fra smøreteltene over til spisesalen. Der forsvinner kvalitetsbevisstheten, og få bryr seg om hva som serveres. Ingen spør om hvor maten kommer fra, ingen er opptatt av matkvalitet. Folk er kun opptatt av å spise nok.


Gode eksempler

Heldigvis finnes det gode eksempler på arrangører som tar mat på alvor. Burton Mountain Festival i Norge er blant disse. Jan Erik de Lange Gullaksen og Berenike Wulfsberg sørger for at hundrevis av barn og unge i løpet av vinteren kan nyte godt av økologisk og sunn mat på deres arrangementer rundt om i landet. Og det til og med gratis!

– For oss handler det om et verdivalg og det å gå foran som et godt eksempel. Vi ønsker en matprofil som vi kan stå inne for og være stolte av, og da er økologisk, næringsrik mat et opplagt valg. Like opplagt som det er å ikke servere brus på våre arrangementer.

Friidrettsutøver Ingvill Måkestad Bovim ledet konferansen, og mente både idrettsutøvere og idretten generelt burde ha som mål å spise eller servere minimum 15 prosent økologisk mat.

– Det er jo tross alt et nasjonalt mål, påpekte hun.


Viktig konferanse

Oikos selv er godt fornøyd med arrangementet og synes det ble en innholdsrik dag med et bredt spekter innlegg og deltakere.

– Særlig var det bra å få samlet så mange mennesker fra ulike bransjer og med ulike ståsted, sier ansvarlig for arrangementet, Inge Lindseth. Hovedsakelig deltok ernæringsfysiologer og folk som jobber innen eller driver med idrett, i tillegg til 33 studenter.

– Forhåpentligvis fikk vi satt søkelys på flere aspekter innen idrett og ernæring enn det man vanligvis diskuterer, både når det kommer til matkvalitet, samfunnsansvar og økologi. Dette var også formålet med konferansen, sier Lindseth.

Deltakerne fikk servert deilig økologisk mat basert på næringsrike råvarer av ypperste kvalitet. Også Rørosmeieriet, Toten Egg, Marksets brødmix og Dyre Gård var til stede med sine produkter, godt egnet for idrettsutøvere og på idrettsarrangementer.

DSC 0796 (2)– På en dag som handler om mat og ernæring er det viktig å vise hva god og sunn mat faktisk kan være. Særlig tatt i betraktning at idrettsutøvere ser ut til å ha et kosthold som er langt fra optimalt. Jonvik, en av innlederne, kunne fortelle at toppidrettsutøvere i Nederland ikke var i nærheten av å spise anbefalt mengde frukt og grønnsaker.

Det er oppsiktsvekkende, og viser at kunnskap om mat og ernæring er viktig å få frem innen idretten, og at en slik konferanse som denne kan være med på å øke kunnskapsnivået. Det sier medarrangør i Oikos, Kari Tande-Nilsen.


Fra venstre: Jeukendrup, Tande-Nilsen, Lindseth, Jåbekk og Jonvik

Foto: Oikos

Annonsører

Samarbeidspartnere