Millimetermåling på trening og utstyr, men hva med kostholdet?

03.11.2016
Norske, mannlige toppidrettsutøvere spiste i snitt hvitt sukker i en mengde tilsvarende omtrent en halvliter cola per dag i 2007. Frukt- og grønnsaksmengden var 3,5 porsjoner per dag. De kvinnelige utøverne var noe bedre. Tilstanden er antakelig ikke veldig annerledes i 2016.

Vi har spurt Oikos' ansvarlige for Nasjonal idrettsernæringskonferanse 2016 Inge Lindseth om idrettsutøveres kosthold, og hvilke betydning et bra kosthold kan ha for prestasjonsevne og helse.

Tror ikke utøverne at et halvgodt kosthold kan være negativt for prestasjonsevne og antall sykedager, klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth?

-          Det er ulike hensyn å ta når man er toppidrettsutøver, hensyn som ikke alltid er forenlig med det som anses som sunt for resten av befolkningen. Deres høyeste prioritet er prestasjon, ikke helse, selv om det selvfølgelig er en klar sammenheng mellom disse to. Kanskje kan et høyt sukkerinntak være det utøverne selv mener skal til for å få i seg nok energi i løpet av en dag. Dessuten vet vi at inntak av sukker underveis i en konkurranse kan være direkte prestasjonsfremmende.

Man kan heller ikke si at det å skeie ut av og til vil være negativt. Når alt dette er sagt, synes det ikke å finnes gode grunner til at sukkerinntaket er så høyt som det er, og at det inntas så lite frukt og grønnsaker. Poenget er at toppidrett handler om millimetere og at mange toppidrettsutøvere likevel måler kostholdet i meter.

Kan du spesifisere hva du mener med det?

- Ernæringsfaget er et ungt fag, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan maten påvirker kroppen. Ikke minst vet vi ikke nok om hvordan plantevernmiddelrester i maten og flere av tilsetningsstoffene påvirker oss. Nettopp derfor bør idrettsutøvere være føre-var og vurdere å unngå slike stoffer i kostholdet, samt øke frukt- og grønt-inntaket og redusere sukkerinntaket. Det er lite forståelig for meg at utøvere velger et kosthold som i teorien kan påvirke prestasjonsevnen negativt.

Og hvis du likevel skal prøve å forstå?

-     Jo kortere det er mellom to hendelser, jo lettere er det å se sammenhengen. Det er ikke vanskelig å skjønne at en hovedgrunn til at man gjennomførte en elendig konkurranse var «is i rubben». Det er også ganske innlysende at mye trening og en god balanse mellom trening og hvile skal til for å nå toppen. Kostholdet er imidlertid mer uoversiktlig og på mange måter mer komplekst, og det blir vanskeligere å få øye på sammenhengene. Dersom heller ikke rådgiverne til utøverne formidler på en god nok måte hva potensialet i et bedre kosthold kan være, sklir kostholdet fort litt ut av fokus.

Hvordan bør idrettsutøvere navigere seg i ernæringsfeltet?

-          De bør tenke gjennom om de bør være føre-var når det gjelder ulike aspekter ved kostholdet, stille spørsmål til dem som gir dem råd, og aktivt søke kunnskap om ernæring. Det betyr ikke at idrettsutøvere skal måtte ta ernæringsutdanning, men en viss basiskunnskap både om ernæring og vitenskapelige grunnprinsipper bør være på plass for dem som satser hardt innen idrett. De kan for eksempel reflektere over at plantevernmidler i liten grad, eller ikke i det hele tatt, testes for deres effekter på fysisk utholdenhet og muskelstyrke før godkjenning, og om det da er tryggest å velge økologisk mat.

Og, selvfølgelig, lytt til kroppen. Om det ikke er trening, skader, utstyr eller andre forhold som forårsaker halvgode prestasjoner, er det kanskje bedre mat kroppen trenger. Det skal ikke være nødvendig å gå så lenge som skiskytteren Emil Hegle Svendsen før det gjøres kostholdstiltak, selv om det er vanskelig å uttale seg om hva som er bakgrunnen i enkelttilfeller. Han hadde mageplager i flere år før han endret kostholdet og ble bedre.

Sist, men ikke minst, kan de delta på den nasjonale idrettsernæringskonferansen som vi, Oikos – Økologisk Norge, arrangerer 17. november i Holmenkollen. Her vil forhåpentligvis utøvere få god innsikt om ulike ernæringstemaer som de kan ta i bruk direkte i sitt eget kosthold.

Følg arrangementet på facebook.

Litteratur:

Norske toppidrettsutøveres kosthold: https://www.duo.uio.no/handle/10852/28674



Foto: Shutterstock

Annonsører

Samarbeidspartnere