Andelslandbruk del 12: Et sosialt felleskap

18.01.2017
Andelslandbruk handler ikke «bare» om grønnsaksdyrking. For at et andelslandbruk skal kunne fungere godt på sikt, er det nødvendig med gode strukturer, forventningsavklaring, tilrettelegging for fellesskapet og tydelig kommunikasjon fra starten av. Dersom dette er på plass, er mye gjort!

  • Artiklene i serien om andelslandbruk publiseres først i "Bonde og Småbruker", Bonde- og Småbrukarlagets medlemsavis. Dette er den tolvte artikkelen i serien. Nederst finner du en oversikt over tidligere saker.

Andelslandbruk er en omsetningsmodell som avhenger av at alle bidrar til fellesskapet. Hvor mange timer med utplanting og luking som trengs per andelshaver, varierer fra andelslandbruk til andelslandbruk. I oppstartsåret er det mange som starter med relativt få andelshavere (som regel 10-30 stykker) for å ha god nok oversikt og sikre kapasitet til å få på plass gode strukturer og rutiner for driften. Færre andelshavere betyr mindre budsjett, og dermed færre lønnede timer til gartner eller bonde som har hovedansvar for agronomien. Da er man avhengige av god hjelp fra de ferske andelshaverne for at det skal kunne bli en god avling. Dette er det viktig å være tydelig på helt fra starten av. Det kan også være lurt å satse på noe færre sorter, samt velge sorter som gartner eller bonde kjenner godt til fra før av. Etter hvert som man eventuelt utvider til flere andelshavere, kan det være rom for mer eksperimentering og større mangfold.

Forventningsavklaring
Et stikkord for å lykkes med andelslandbruk, er forventningsavklaring. Hva slags forventninger har bonden eller gartneren til driften, og hva ser andelshaverne for seg? Og hvordan kan disse ønskene og behovene tilpasses ressursene og forutsetningene som andelshaverne, klimaet og jordsmonnet representerer? Hvor hyppig har andelshaverne anledning og lyst til å være involvert, og hvilke strukturer er det viktig å ha på plass for å sikre en god drift?
Foto6 Illustrasjon Emma Gerritsen
Tilrettelegge for det sosiale
Et annet sentralt element i andelslandbruksmodellen, er det sosiale fellesskapet. Det er viktig å skape en arena hvor andelshavere, bonde og gartner trives og kan bli kjent med hverandre. Det gjør det litt mer lystbetont å dra til andelslandbruket for å luke på en grå regnværsdag når man vet at man treffer på folk man kjenner og har felles erfaringer med. Felles høstedugnader, middager, høsttakkefester og andre feiringer er viktige komponenter ved de fleste norske andelslandbruk i dag. I tillegg til planlagte møtepunkter, er det lurt å tenke på den fysiske utformingen av andelslandbruket. Kanskje kan det være plass til en benk eller en bålplass ved siden av eller til og med midt i åkeren? Kanskje er det noen med litt ekstra materialer til overs som kunne bli et skur hvor man kan trekke inn for å varme seg, søke ly for regn eller når man trenger litt skygge fra sterk sol? Samtaler over en kaffekopp kan være viktige for å skape bånd og tillit mellom andelshavere, bonde og gartner.

Vennlig og raus innstilling
Man kommer langt med en vennlig og raus innstilling til ting. Dette gjelder også for andelslandbruk. Modellen er basert på at en gruppe mennesker med felles interesse for et rettferdig og bærekraftig landbruk kommer sammen og bidrar inn i et felles prosjekt. I tillegg til forventningsavklaringer, tydelig kommunikasjon og tilrettelegging for sosiale møteplasser er det viktig å innta en vennlig og raus innstilling til prosjektet. Andelslandbruk er verken et kommersielt selskap eller en ordinær tjeneste man kan kjøpe seg – en vellykket avling avhenger faktisk av at alle bidrar. I perioder kan noen ha mer tid enn andre til å bidra, mens andre igjen kan komme sterkere tilbake når kapasitet og tid tillater dette. Det finnes mange måter å bidra på i et andelslandbruk; noen er gode på kommunikasjonsarbeid, andre foretrekker å bidra ute på åkeren mens andre igjen kanskje er glade i å bake kaker som kan tas med til møter.

Om du ønsker mer informasjon om modellen, eller vurderer å starte opp, så er det bare å ta kontakt på marte.g@oikos.no

Tidligere artikler

Del 1 - En innovativ modell i norsk landbruk
Del 2 - Tre grunnleggende prinsipper
Del 3 - Hvordan fungerer det i praksis
Del 4
- Allianser i landbruket
Del 5 - Økonomi
Del 6 - Mangfold
Del 7 - Jordvern
Del 8 - Hvorfor så populært?
Del 9 - Internasjonal bevegelse
Del 10 - Tips til oppstart
Del 11 - Felleskap og nyskapning


Om andelslandbruk

  • Andelslandbruk er en nyskapende omsetningsform hvor forbrukere forhåndsbetaler en andel i produksjonen, og dermed sikrer seg en bestemt andel av avlingen mot deltakelse på dugnader og i andre aspekter ved driften.
  • Andelslandbruk er kjennetegnet av tett dialog mellom bonde og forbruker, og gjennomsiktighet i økonomien.
  • Oikos har jobbet med å fremme andelslandbruksmodellen i Norge helt siden begynnelsen av 2000-tallet. Norges første andelslandbruk, Øverland andelslandbruk SA i Bærum, ble etablert i 2006
  • Siden begynnelsen av 2015 har det vært en firedobling i antall andelslandbruk; fra 14 til 63 i august 2016. Enda flere er under planlegging.
  • Oversikt over andelslandbrukene finnes her (hjemmesiden er under oppdatering)
  • Facebookgruppe for andelslandbruk finner du her.
  • Andelslandbrukene i Norge er organisert i et uformelt nettverk som koordineres av Oikos – Økologisk Norge på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Prosjektet tilbyr veiledning, foredrag, oppstartskurs og informasjon om modellen for å hjelpe nye andelslandbruk i etableringsfasen og for å styrke de etablerte andelslandbrukene.
  • Ta kontakt på marte.g@oikos.no eller alexandra@oikos.no, eller se www.andelslandbruk.no dersom du ønsker mer informasjon.

Les en kort introduksjon til Oikos' prosjekt om andelslandbruk her.


Tekst: Marte Guttulsrød
Foto: Miriam Andrea Jøms/Emma Gerritsen

Annonsører

Samarbeidspartnere